Utforsk middelalderen på Maihaugen

Drikkehorn (1400–1500) ​​​​​​

Osjukahornet fra garden Lo i Nord-Fron er en av de første gjenstandene Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig, kjøpte inn til museets samlinger. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske, og at hvis man drakk av hornet ble man beskyttet mot sykdom – derav navnet.

Drikkehornet kan ha vært brukt ved et gilde der drikkeskikkene er rituelle. Innskriften viser til at man påkaller Guds og Marias hjelp, sammen med to av de hellige tre konger, Caspar og Melkior.

Skinnbrev (1330)

Et middelalderdokument skrevet på norrøn med latinske bokstaver. Brevet forteller om en pantsettelse som ble stadfestet på tingstedet ved Jørstad på Fåberg. Les oversettelse av teksten i brevet i Digitalt Museum.

Bronsekanne (1400–1500)

Rituell ølkanne med gravert innskrift og Mariamonogram. Brukt i religiøs sammenheng og knyttet til dyrkelsen av Jomfru Maria.

Stavkirkeportaler (1100-tallet)

I middelalderen var det trolig mer enn 2000 stavkirker i Norge. Nå er mindre enn 30 igjen, men nesten 140 stavkirkeportaler er bevart. De har ofte en rikt utskåret dekor.

Portalene du ser i Impulser stammer fra stavkirkene som stod på Fåberg og i Bødal, som ble revet på 1700-tallet. De er dekorert med ranker bebodd med løver og drager. Dette motivet finner vi i romansk kunst, og det er en del av en felles europeisk formverden. 

Les mer om stavkirkeportalene her.

Samisk smykke (1050–1300)

Smykket fra Haug gard i Øyer er et eksempel på samiske gjenstander fra tidlig middelalder fra fjellområdene i Innlandet. 

Formen på denne fuglefiguren fra Øyer har sitt opphav i de østre deler av Russland. Den vitner om en samisk og norrøn sameksistens i Sør-Norge fram mot kristningen på 1000-tallet. Les mer i Digital Museum.

Hundorpskrinet med beslag fra kirkelige gjenstander fra 1200-tallet

Hundorpskrinet er trolig laget omkring 1700. Skrinet er fra Sør-Fron, der det i katolsk tid var mange kirker. Skrinet har dekorative beslag fra kirkelige gjenstander fra 1200-tallet: To gavlvegger fra et relikvieskrin som tidligere prydet et alter, og flere beslag med evangelistsymboler fra tre forskjellige prosesjons-krusifiks. Disse elementene gikk ut av bruk ved reformasjonen, men er gjenbrukt her.

Steinkrusifiks (1100)

Krusifikset viser Jesus hengende på korset, med krone på hodet. Det er usikkert om dette har vært et gravminne eller et krusifiks i eller utenpå en kirke. Stammer fra Romundgard i Sel.

Krusifiks hengesmykke (1000–tallet)

Hengesmykke i forgylt bronse fra Storberget i Lillehammer.

Kirkebenk fra Gausdal (1100–1200)

Middelaldernes kirker hadde ikke så mange benker som i vår tid. Behovet for sitteplasser ble større under reformasjonen da lange lesninger og prekener ble vanlig. Sitteplassene som fantes var forbeholdt biskopen, gjestende prester, kirkens eiere, andre verdslige stormenn og brudepar. Denne benken kommer fra Østre Gausdal kirke og er fra 1100- eller 1200-tallet. Legg merke til de vakre utskjæringene i ryggen. 

Røkelseskar fra Røyne i Lillehammer

Røkelseskar fra middelalderen.

Akvamaniler fra Gudbrandsdalen (1200)

En akvamanile er en vannkanne som brukes av presten ved den liturgiske håndvasken i forbindelse med nattverden. Akvamaniler fra middelalderen var som regel støpt i kobberlegeringer og formet som dyr. Disse to løveformede akvamanilene har tilhørt kirker i Gudbrandsdalen og er trolig tilvirket i Nord-Tyskland omkring 1200.

Garmo stavkirke – med døpefont i kleberstein

Kirka er fra Garmo i Lom. Den er bygget omkring 1200 og utvidet siste gang i 1730. I 1880 ble kirka revet og gjenreist på Maihaugen i 1921. Stavkirker er bygget i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver. Rammeverket er fylt med stående tiler som danner veggene.

Når du er i Garmo stavkirke, legg merke til døpefonten i kleberstein fra 1150–1200. Døpefonten er det eldste originale inventaret i bygningen og sto i den opprinnelige kirka før den ble revet og gjenreist på Maihaugen.

Fonten er brukt ved dåpsseremonier gjennom århundrer, blant annet ved dåpen av nobelprisvinneren Knut Hamsun i 1859. Trelokket med låseanordning skulle beskytte det hellige dåpsvannet.

Les mer om Garmo stavkirke her.

Fiskerkapellet

Fiskerkapellet ble bygd i 1459 og er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i Norge. Biskopen fikk bygd dette kapellet, som lå ved Øyra ved elva Gudbrandsdalslågen i Fåberg på Lillehammer, da han hadde store økonomiske interesser i lågåsildfisket som foregikk i området hver høst. I middelalderen var det i tillegg til sognekirkene også vanlig med høgendeskirker i bygdene. Det var privatkirker som var bygd for å betjene folket på en gard eller et grendelag. Fiskerkapellet er et slikt privatkapell. Les mer her.

Dagsgardsloftet

Dagsgardsloftet på Maihaugen, opprinnelig bygget rundt 1256, er en av de eldste bygningene på museet sammen med Garmo stavkirke. Det vakre loftet er et godt vitnesbyrd på lafteteknikk, byggeskikk og håndverkskunst av ypperste kvalitet i norsk middelalder. Flere av de opprinnelige detaljene på bygningen er bevart, inkludert utskårne dekorasjoner ved døråpningen i andre etasje. Les mer om Dagsgardsloftet her.

Isumkapellet

​​​​La deg begeistre av de vakre dørene! Disse middelalderske loftportalene fra middelalderen stammer fra et loft på garden Bustad i Skjåk, og ble satt inn etter bygningen kom til Maihaugen.

Bygningen var trolig et langloft, før det ble flyttet og ombygget til løe. På Maihaugen ble det satt opp som kapell, siden Anders Sandvig antok at denne bygningen var restene av et gardskapell fra middelalderen. Les mer om Isumstua og Isumkapellet her.