Garmo stavkirke

Ei middelalderkirke fra Gudbrandsdalen

Garmo stavkirke kneiser stolt på haugen ved inngangen til friluftsmuseet Maihaugen. Med sitt spisse tårn og dragehoder på mønene, er den en av museets mest iøynefallende bygninger. Kirka ble bygget tidlig på 1200-tallet, men ble utvidet flere ganger, sist i 1730, da den fikk sin nåværende korsform.

Opprinnelig sto kirka i Garmo, Lom, men den ble revet i 1880. Materialene ble bevart og kirka ble rekonstruert på Maihaugen i 1921. I dag står den som bygdas sognekirke, og gir et autentisk innblikk i hvordan ei kirke fra 1700-tallet så ut i Gudbrandsdalen. Kirka bærer med seg historien fra middelalderen og fram til i dag.

Kirkens historiske Inventar
Kirka har fortsatt originalt inventar som altertavlen og prekestolen, som med sine motiver og symboler formidlet religiøse budskap til menigheten. Døpefonten, som står i koret, ble brukt ved dåpen av den senere nobelprisvinneren Knut Hamsun i 1859.

Garmo stavkirke har vært sentrum for livets store begivenheter som dåp og bryllup, og gjennom gudstjenestene har det kristne livet blitt videreført fra generasjon til generasjon. Kirka fungerte også som bygdas sosiale samlingspunkt, før butikker og forsamlingslokaler eksisterte.

Stavkirkas byggeteknikk

Ei stavkirke er ei kirke bygget i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper, kalt "staver," i hjørnene. Disse danner ramma rundt kirka, og veggene er fylt med stående planker. Garmo stavkirke har også bevart små runde glugger øverst på veggen i koret, som var typiske for stavkirker fra middelalderen.

Bruk i dag

I dag brukes Garmo stavkirke til gudstjenester i sommermånedene, og det er ikke uvanlig å møte et nygift par på lørdager.