Stavkirkeportaler - 900 år gamle løver og drager

Få med deg lynforedraget om temaet 10. januar!

Av Kjell Marius Mathisen

Dette motivet finner vi i romansk kunst, og det er en del av en felles europeisk formverden. Begge disse stavkirkene ble revet på 1700-tallet.

Drager fra Fåberg

Portalen til Fåberg stavkirke var av samme type som vi finner i flere av kirkene i Sogn og Valdres. På hver side av døren er det en ranke som vokser opp fra kjeften på et løvehode. Små drager klatrer i rankene. Over døråpningen finner vi tre store drager. De to ytterste angriper den i midten. Dette var den vanligste dekoren ved inngangene til de norske stavkirkene og finnes på en tredel av de bevarte stavkirkeportalene. 

Spor av norrøn treskjærerkunst

Rankene finner vi igjen i romansk kunst ellers i Europa, men de tre dragene på toppen av portalen er ikke vanlig utenfor Norge. Trolig er denne dekoren videreført fra førkristen, norrøn treskjærerkunst. Tegningen under viser portalen til Hedalen stavkirke som fremdeles står intakt i Valdres. Den viser hvordan en komplett portal av Sogn-Valdres-typen ser ut, og portalen på Fåberg framsto ganske lik denne før kirka ble revet.

Portalen Hedalen stavkirke, tegning av G.A. Bull / Riksantikvaren

^{Tegningen viser portalen til Hedalen stavkirke som fremdeles står intakt i Valdres. Den viser hvordan en komplett portal av Sogn-Valdres-typen ser ut, og portalen på Fåberg framsto ganske lik denne før kirka ble revet.} 

Stavkirken i Fåberg ble revet i 1720

Fåberg stavkirke er borte. Fåbergingene rev den da de bygde den nye korskirken omkring 1720. Stavkirka var bygd i siste halvdel av 1100-tallet. Bygdefolket tok heldigvis vare på de rikt dekorerte portalplankene. De var for fine til å kastes.

En stavkirke har vanligvis tre portaler: En hovedinngang på vestveggen, en portal på sørveggen og prestens inngang i koret. Noen kirker har også en inngang på nordsiden i skipet. Plankene som er utstilt på Maihaugen stammer trolig fra vestportalen.

2000 stavkirker er borte

I middelalderen (1030–1537) var det trolig mer enn 2000 stavkirker i Norge. Nå er mindre enn 30 igjen, men nesten 140 stavkirkeportaler er bevart. De har ofte en rikt utskåret dekor. Merkelig nok har bare to av de bevarte portalene typisk kristne motiver. 

Løver fra stavkirka i Bødal

Den andre portalen du kan se på Maihaugen kommer fra gården Bø i Vestre Gausdal, hvor det skal ha stått en gammel stavkirke. Stavkirka ble trolig tatt ned i 1784, da den nye kirka i Vestre Gausdal ble tatt i bruk.

Utskjæringene viser ranker bebodd med løver. Liknende portaler finner vi på Vågå kirke og fra en stavkirke som stod i Rennebu. Portalene er fra siste halvdel av 1100-tallet, og tydelig påvirket av steinhuggerkunsten i Trondheim. 

Impulser – Gjennom tid og over landegrenser

Portalplankene er innlånt fra Kulturhistorisk museum i Oslo og vises i Maihaugens basisutstilling Impulser - gjennom tid og over landegrenser. Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling mellom land. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi.

Bødalsportalen. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen