Foto: Maihaugen
Utforsk middelalderen på Maihaugen
I Norge regnes middelalderen fra ca. år 1000 til 1537. Dette var en tid der landet ble kristnet, kongemakten ble sterkere, og byer, kirker og handel vokste fram. I Maihaugens middelalderløype kan du utforske både hus og gjenstander, og komme tettere på den spennende tidsepoken.
Middelalderen var også en hverdagstid: mennesker ryddet gårder, bygde hus i tre, holdt husdyr, lagret mat for vinteren og laget redskaper og klær for hånd. Samtidig bandt nye lover, skatter og kirkelige høytider lokalsamfunnene tettere sammen – fra kysten og fjordene til dalene innover landet.
Middelalderen rommer både vekst og kriser. Svartedauden på 1300-tallet endret Norge dramatisk, med stor befolkningsnedgang og tomme gårder. Men sporene etter menneskene forsvant ikke: de ligger i byggeskikk, håndverk, gjenstander og små detaljer som viser hva folk trengte, trodde på – og drømte om.
Middelaldergjenstander i Impulser
Middelalderløypen tar deg innom utstillingen Impulser, som viser hvordan kontakt over landegrenser har satt spor i norsk kunst og kultur. Her finner du over 1000 kulturskatter fra Norge med inspirasjon fra hele verden, deriblant disse spennende middelaldergjenstandene.
Bronsekanne (1400–1500)
Kanne til rituell drikking av øl til ære for Jomfru maria og med påkalling av de hellige tre konger. Har hengslet lokk og gravert innskrift og dekor. På kannen er også et Mariamonogram, en M med et kors.
Drikkehorn (1400–1500) fra garden Lo i Nord-Fron
En av de første gjenstandene Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig, kjøpte inn til museets samlinger. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske, og at hvis man drakk av hornet ble man beskyttet mot sykdom – derav navnet Osjukahornet.
Kan ha vært brukt ved et gilde der drikkeskikkene er rituelle. Innskriften viser til at man påkaller Guds og Marias hjelp, sammen med to av de hellige tre konger, Caspar og Melkior.
Brev (1330)
Døpefont fra Garmo i Lom (1150–1200)
Våre middelalderhus
Utforsk spennende middelalderbygninger på Maihaugen:
- Garmo stavkirke. Kirken er fra Garmo i Lom. Den er bygget omkring 1200, og utvidet siste gang i 1730. I 1880 ble kirken revet og gjenreist på Maihaugen i 1921. En stavkirke er en kirke bygget i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver. Rammeverket er fylt med stående tiler som danner veggene. I kirken står den gamle 1100-talls døpefonten fra Garmo, der barna i sognet ble døpt. Knut Hamsun var en av disse.
- Fiskerkapellet. Fiskerkapellet ble bygd i 1459 og er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i Norge. Biskopen fikk bygd dette kapellet, som lå ved Øyra ved elva Gudbrandsdalslågen i Fåberg på Lillehammer, da han hadde store økonomiske interesser i lågåsildfisket som foregikk i området hver høst. I middelalderen var det i tillegg til sognekirkene også vanlig med høgendeskirker i bygdene. Det var privatkirker som var bygd for å betjene folket på en gard eller et grendelag. Fiskerkapellet er et slikt privatkapell.
- Dagsgardsloftet. Middelalderloft med fine detaljer som vitner om middelalderens sans for det dekorative. Oppført i laftet tømmer med torvtekket åstak. Loftet er fra Dagsgard i Sjåk og er bygget en gang mellom 1300 og 1450.
- Isumkapellet. La deg begeistre av de vakre dørene! Disse er middelalderske loftportaler fra et loft fra Bustad i Skjåk, og ble satt inn etter bygningen kom til Maihaugen. Bygningen var trolig et langloft, før det ble flyttet og ombygget til løe. På Maihaugen ble det satt opp som kapell, i det Anders Sandvig antok at man med denne bygningen hadde funnet restene av et middelaldersk gardskapell.
