Foto: Maihaugen
Utforsk middelalderen på Maihaugen
I Norge regnes middelalderen fra ca. år 1000 til 1537. Dette var en tid der landet ble kristnet, kongemakten ble sterkere, og byer, kirker og handel vokste fram. I Maihaugens middelalderløype kan du utforske både hus og gjenstander, og komme tettere på den spennende tidsepoken.
Middelalderen var også en hverdagstid: mennesker ryddet gårder, bygde hus i tre, holdt husdyr, lagret mat for vinteren og laget redskaper og klær for hånd. Samtidig bandt nye lover, skatter og kirkelige høytider lokalsamfunnene tettere sammen – fra kysten og fjordene til dalene innover landet.
Middelalderen rommer både vekst og kriser. Svartedauden på 1300-tallet endret Norge dramatisk, med stor befolkningsnedgang og tomme gårder. Men sporene etter menneskene forsvant ikke: de ligger i byggeskikk, håndverk, gjenstander og små detaljer som viser hva folk trengte, trodde på – og drømte om.
Middelaldergjenstander i Impulser
Middelalderløypen tar deg innom utstillingen Impulser, som viser hvordan kontakt over landegrenser har satt spor i norsk kunst og kultur. Her finner du over 1000 kulturskatter fra Norge med inspirasjon fra hele verden, deriblant disse spennende middelaldergjenstandene.
Drikkehorn (1400–1500)
Osjukahornet fra garden Lo i Nord-Fron er en av de første gjenstandene Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig, kjøpte inn til museets samlinger. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske, og at hvis man drakk av hornet ble man beskyttet mot sykdom – derav navnet.
Drikkehornet kan ha vært brukt ved et gilde der drikkeskikkene er rituelle. Innskriften viser til at man påkaller Guds og Marias hjelp, sammen med to av de hellige tre konger, Caspar og Melkior.
Skinnbrev (1330)
Brevet forteller om en pantsettelse som ble stadfestet på tingstedet ved Jørstad på Fåberg. Brevet er skrevet på norrøn med latinske bokstaver. Les oversettelse av teksten i brevet i Digitalt Museum.
Bronsekanne (1400–1500)
Kanne til rituell drikking av øl til ære for Jomfru maria og med påkalling av de hellige tre konger. Har hengslet lokk og gravert innskrift og dekor. På kannen er også et Mariamonogram, en M med et kors.
Stavkirkeportaler (1100–tallet)
I middelalderen var det trolig mer enn 2000 stavkirker i Norge. Nå er mindre enn 30 igjen, men nesten 140 stavkirkeportaler er bevart. De har ofte en rikt utskåret dekor.
Portalene du ser i Impulser stammer fra stavkirkene som stod på Fåberg og i Bødal, som ble revet på 1700-tallet. De er dekorert med ranker bebodd med løver og drager. Dette motivet finner vi i romansk kunst, og det er en del av en felles europeisk formverden.
Les mer om stavkirkeportalene her.
Samisk smykke (ca. 1050–1300)
Smykket fra Haug gard i Øyer er et eksempel på samiske gjenstander fra tidlig middelalder fra fjellområdene i Innlandet.
Formen på denne fuglefiguren fra Øyer har sitt opphav i de østre deler av Russland. Den vitner om en samisk og norrøn sameksistens i Sør-Norge fram mot kristningen på 1000-tallet. Les mer i Digital Museum.
.jpg)
Våre middelalderhus
Middelalderløypen tar deg til spennende middelalderbygninger i friluftsmuseet:
Garmo stavkirke – med døpefont i kleberstein
Kirken er fra Garmo i Lom. Den er bygget omkring 1200, og utvidet siste gang i 1730. I 1880 ble kirken revet og gjenreist på Maihaugen i 1921. En stavkirke er en kirke bygget i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver. Rammeverket er fylt med stående tiler som danner veggene.
Når du er i Garmo stavkirke – legg merke til døpefonten i kleberstein fra 1150–1200. Døpefonten er det eldste originale inventaret i bygningen og sto i den opprinnelige kirken før den ble revet og gjenreist på Maihaugen.
Fonten er brukt ved dåpsseremonier gjennom århundrer, blant annet ved dåpen av nobelprisvinneren Knut Hamsun i 1859. Trelokket med låseanordning skulle beskytte det hellige dåpsvannet.
Les mer om Garmo stavkirke her.
Fiskerkapellet
Fiskerkapellet ble bygd i 1459 og er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i Norge. Biskopen fikk bygd dette kapellet, som lå ved Øyra ved elva Gudbrandsdalslågen i Fåberg på Lillehammer, da han hadde store økonomiske interesser i lågåsildfisket som foregikk i området hver høst. I middelalderen var det i tillegg til sognekirkene også vanlig med høgendeskirker i bygdene. Det var privatkirker som var bygd for å betjene folket på en gard eller et grendelag. Fiskerkapellet er et slikt privatkapell. Les mer her.
Dagsgardsloftet
Middelalderloftet er oppført i laftet tømmer med torvtekket åstak. Loftet er fra Dagsgard i Sjåk og er bygget en gang mellom 1300 og 1450. Det gir et unikt innblikk i middelalderens byggeskikk og håndverk, med fine detaljer som vitner om datidens sans for det dekorative. Legg merke til de utskårne tømmerdekorasjonene ved døråpningen i andre etasje. Les mer om Dagsgardsloftet her.
Isumkapellet
La deg begeistre av de vakre dørene! Disse er middelalderske loftportaler fra et loft fra Bustad i Skjåk, og ble satt inn etter bygningen kom til Maihaugen.
Bygningen var trolig et langloft, før det ble flyttet og ombygget til løe. På Maihaugen ble det satt opp som kapell, i det Anders Sandvig antok at man med denne bygningen hadde funnet restene av et middelaldersk gardskapell. Les mer om Isumstua og Isumkapellet her.