«Min Kjære Colette» – Postkort fra Steinlens Reise
I sommerens nye utstilling på Maihaugen, «Paris–Aulestad T/R», vises 141 postkort som den franske kunstneren Théophile Steinlen sendte hjem til sin tolv år gamle datter Colette i løpet av sitt opphold i Norge sommeren 1901. Dette er historien om hvordan en far delte sine opplevelser med sin datter gjennom daglige postkort.
En daglig hilsen til Colette
Gjennom fire måneder sendte Steinlen ett postkort hver dag fra sitt opphold på Aulestad, hjemmet til den norske dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Postkortene, som spenner fra 26. juni til 5. november 1901, gir oss et unikt innblikk i både norske landskap og kulturer, samt farens personlige betraktninger.
Postkortets gullalder
Postkort, eller brevkort som de tidligere ble kalt, ble svært populære i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1900 ble det sendt 4,6 millioner postkort, og dette tallet økte til 18 millioner innen 1915. Denne økningen var et resultat av forbedret posttjeneste og en økende etterspørsel etter en billig og praktisk måte å kommunisere på.
Brevkort fra Norge. Foto: Tone Iren Eggen Tømte/Maihaugen
Postkort fra hotel Grotliden. Foto: Tone Iren Eggen Tømte/Maihaugen
Fra brev til bilde
Det første brevkortet med motiv ble sendt fra Norge i 1887, men det var ikke før 1905 at postkort fikk det formatet vi kjenner i dag, med bilde på en side og plass til både tekst og adresse på den andre. Før dette måtte både bilde og tekst dele samme side, noe som begrenset mengden tekst som kunne skrives. Postverket hadde enerett på å selge postkort frem til 1883. Etter dette kunne også andre aktører fremstille og selge brevkort. I 1877 ble portoen for å sende brevkort halvert, noe som førte til at interessen for å sende brevkort økte betraktelig.
Postens rolle på Aulestad
På begynnelsen av 1900-tallet opplevde det norske postverket stor vekst, med nye poststeder og ruter. Aulestad, hvor Steinlen oppholdt seg over en lengre periode sommeren 1901, lå landlig til utenfor Lillehammer. Postleveranser var viktige for Bjørnsons hjem, som ønsket å holde kontakten med verden utenfor. Bevarte brev fra denne perioden gir oss et innblikk i postens betydning og hvordan den fungerte på Aulestad.
En moderne postgang
Steinlens brev fra 1901 nevner postmannen som hentet brev hver morgen kl. 06.30 og at det ikke var postlevering på søndager. Jernbanen, som da hadde eksistert i området i syv år, spilte en viktig rolle i effektiviseringen av posttjenestene. Dette gjorde det mulig for postkortene å nå Frankrike på omtrent fem dager, noe som fortsatt er raskt i dag.
En postveske er nevnt i et brev datert 6. juli 1901: «Posten kommer rundt klokka fem, det er en enorm skinnveske full av brev, bøker, aviser, brosjyrer fra hele verden». På Aulestad finnes det bevart en postveske fra Bjørnsons-familiens tid i hjemmet og trolig er dette skinnvesken som omtales her.
Denne utstillingen gir oss et fascinerende innblikk i både en kunstners reise og postkortets historie, og viser hvordan en far delte sine opplevelser med sin datter gjennom et helt spesielt medium.
Postvesken nevnt i brevet fra 6. juli 1901. Foto: Camilla Damgård/Aulestad
Postbehandling på tog. Foto: Severin Worm-Petersen/Norges Postmuseum
Kilder:
Johannesen, F. E. (1997) Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år 1647-1920 (bind 1)
Poststyrelsen (1902) Opgave over postgangen i Norges postruter.
Poststyret, (1940) Norges Postverk: statistikkårbok 1940 (Norges offisielle statistikk).
Sætren, A. og Sognli, H. (2006) Den Postale reisetjenesten 1838–1991
Ulvestad, I., Edmunds, M. og Elgesem, I. (2005) Norske postkort: kulturhistorie og samleobjekter