Kampen om fjellet – friluftsliv eller villrein
I 1967 bygde Den Norske Turistforening selvbetjeningshytta Gråhøgdbu på Venabygdsfjellet. Etter over 50 års drift måtte hytta stenges for å bedre levevilkårene til villreinen i området. Etter stenging ble hytta fraktet ut av høyfjellsområdet, til hyttegrenda på Maihaugen. Nå vil hytta bli sentral i museets formidling om hvordan levevilkårene for villreinen trues av stor trafikk i fjellet, en ekspanderende hytteindustri og klimaforandringer.
Av Mari Synnøve Stakston, konservator Maihaugen.
Venabygdsfjellet ligger i fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen i Ringebu kommune. Villreinstammen som lever her tilhører siste rest av den ville europeiske fjellreinen, også kalt tundrarein. Med unntak av noen mindre forekomster i Russland, lever mer enn 90 % av den gjenlevende europeiske populasjonen av vill fjellrein i Sør-Norge.
En av Europas fremste kulturbærere
Villreinen har vært avgjørende for bosetning i Norge i tusenvis av år, og trolig siden innlandsisen forsvant for ca. 10 000 år siden. Når innlandsisen trakk seg tilbake, fulgte villreinen etter og menneskene fulgte etter reinen. De første gudbrandsdølene var jegere, og spor etter gammel villreinfangst er fortsatt synlig i fjellet i form av fangstgroper og våpenrester som smelter ut av isen.
Villreinen var føde, kilde til verktøy og klær, og representerer et spekter av økologiske og kulturelle prosesser i utviklingen av en europeisk kultur. Mange kulturelle verdier knyttes til villreinen, og den betegnes derfor som en av Europas fremste kulturbærere.
Bruksendring av fjellområdene
Fjellet har lange tradisjoner som næringsveg for nordmenn. I det førindustrielle samfunnet levde folk i og av naturen. Fra 1830-årene ble fjellet også et mål for turister med overskudd av tid og penger, som kunne dra ut i naturen for opplevelsens skyld. Den nye vandrekulturen banet vegen for opprettelsen av Den Norske Turistforening. Det må ha vært stor avstand mellom de første turistene med deres syn på fjellet som et sted for rekreasjon og opplevelse, og den lokale bondebefolkningen som brukte fjellet som arbeidsplass. I dag er friluftsliv en aktivitet for folk flest.
På Venabygdsfjellet økte turist-trafikken utover på 1940- og 50-tallet, og gamle setrer ble til turisthytter og pensjonater. På 1950-tallet var det registrert 73 hytter på Venabygdsfjellet. I dag er tallet anslagsvis 1500 privateide hytter.
Økt kunnskap om villrein og leveområdene
Da Gråhøgdbu ble bygget i 1967 ønsket Den Norske Turistforening å plassere hytta inne på snaufjellet for å tilgjengeliggjøre høyfjellsnaturen for fot- og skituristene. Plasseringen lå en passende dagsmarsj mellom DNT-hyttene Breitjønnbu i sør og Eldåbu i nord, men midt i leveområdet for villreinen. Etableringen av Gråhøgdbu medførte økt oppmerksomhet på forvaltningen av villreinstammen i Ringebu. Fram til 1970-tallet var staten kun involvert i regulering av fellingskvoter, men gjennom utformingen av en moderne miljøpolitikk på 1970-tallet fikk det etter hvert betydning også for villreinforvaltningen. I Ringebu ble nytilsatt fjelloppsynsmann sentral i arbeidet.
Gråhøgdbu. Foto: Kjell Marius Mathisen / Maihaugen
Kampen om naturverdiene vil vedvare og eskalere
Da Gråhøgdbu ble planlagt bygget var det mange lokale lag og foreninger som protesterte mot bygging fordi de var bekymret for skadevirkningene for villreinen, men fikk ikke gjennomslag. Det opplevelsesbaserte friluftslivet, representert ved DNT, ble forbundet med positive og oppbyggelige verdier, og byggingen fikk klarsignal. I dag forholder man seg til villreinen på en annen måte. Forvaltning av villreinen og leveområdene er nedfelt i lover og forskrifter. Den har fått status som kulturbærer, og blitt innrømmet en verdi i seg selv. Villreinen skyr menneskelig trafikk etter å ha blitt jaktet på i tusenvis av år, men utviklingen går mot stadig større trafikk i fjellet. Kampen om naturverdiene vil dermed vedvare og eskalere.
Vil du lære mer om temaet? Bli med på Maihaugens temaomvisning "Kampen om fjellet - friluftsliv mot villrein".
.JPG)
