hyttegrenda Foto Camilla Damgård
Foto: Camilla Damgård / Maihaugen
Maihaugen / Friluftsmuseet / Hyttegrenda

Hyttegrenda

Om den norske hyttedrømmen.

Fra seterliv til hytteliv

Hyttegrenda er plassert fint i terrenget som en fortsettelse av setergrenda.

Mange av de første hyttene i Gudbrandsdalen var ombygde seterhus eller plassert i nærheten av seterstulene. Omkring 1850 var mange setre i drift over hele landet, men nye krav til jordbruket gjorde at mange seterbruk ble lagt ned fram mot århundreskiftet og på begynnelsen av 1900-tallet.

Den økende turismen i fjellet fikk også betydning for setrene. Flere steder i Gudbrandsdalen ble de gamle setrene til turisthytter og campingplasser.

Hyttegrenda representerer ulike sosiale lag og viser en utvikling over tid. Fra enkle hytter på begynnelsen av 1900-tallet til mer velutstyrte hytter i vår egen tid. 

Da setergrenda ble etablert på Maihaugen i 1937 begrunnet museets grunnlegger det slik:

"Fjellet har fra umindelige tider hørt ubrytelig sammen med dalens liv. Fjellet er for innlandsboeren hvad havet er for kystboeren, og det er nok til sommerens korte og intense liv deroppe, at hugen går både hos unge og gamle i den lange vinter … Derfor mener jeg at seterhusene hører med i helhetsbilledet av de gamle dølers livsformer".

(Anders Sandvig)

Kinckhytta

Laftet tømmerhytte med blå vinduer i Hyttegrenda på Maihaugen.

Kinckhytta. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Det er mange år siden Maihaugen fikk sin første hytte, Kinckhytta fra Mesnali. Den er fra 1911 og tilhørte forfatteren Hans E. Kinck. Denne hytta sto ferdig gjenoppført på Maihaugen i 1989.

Det er en stor toetasjes hytte, som ble bygget som landsted for Kinck og hans familie – og selvfølgelig med rom for hushjelpen. Slik levde borgerskapets familier på den tiden, og borgerskapet var de første til å skaffe seg hytter. Menigmanns hyttedrøm kom noe senere.

Myklebu

Rødmalt hytte med hvite vinduer og grønne vinduslemmer.

Myklebu. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Etterkrigstiden ble den store tiden for hyttebygging for et større lag av befolkningen. Det ble bygget mange små hytter, som gjerne hadde to rom: stue og soverom. I Hyttegrenda på Maihaugen er Myklebu en slik hytte. Den ble bygget av Mathias Lundstuen i 1965, og har stått i Fåvangfjellet fram til den ble gitt som gave til museet i 2016.

Hytta Vy

Moderne hytte med torvtak speiler seg i vannet.

Hytta Vy. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Vy ble bygget på Maihaugen sommeren 2018, og er fra firmaet Leve Hytter i Øyer. Selv om det er en moderne hytte, er den inspirert av de historiske bygningene på Maihaugen.

Den har tradisjonelt torvtak, og fasaden minner om svalgangen på årestua rett nedenfor Garmo stavkirke.

Hytta er rundt 100 kvadratmeter stor. Uthuset til hytta er innredet som et publikumstoalett.

Fagforeningshytta

Fagforeningshytta ble flyttet til Maihaugen fra Nordseter ovenfor Lillehammer høsten 2019. Den ble bygget i 1959 av Fellesforbundets avdeling – Raufoss Jern og Metallarbeiderforening.

Etter at ferieloven kom på 1930-tallet, fikk de ansatte på fabrikkene mer fritid og behov for steder å være i sommerferier og helger. Det ble bygget mange fagforeningshytter og firmahytter i Oppland. Denne fagforeningshytta er ei slik hytte og et resultat av mange byggetrinn med utgangspunkt i en Moelvenbrakke. 

Mørkebrun hytte med rødmalte vinduer og bølgeblikktak.

Fagforeningshytta. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Gråhøgdbu

Varde med rødmalt T foran hytta Gråhøgdbu på Maihaugen.

Foto: Rannveig Røstad / Maihaugen

Gråhøgdbu ble bygget av Den Norske Turistforening i 1967, og har vært en av DNTs selvbetjeningshytter på Venabygdsfjellet. Gråhøgdbu består av en hovedhytte og en nødbu med totalt 10 sengeplasser.

DNT ønsket med Gråhøgdbu å ferdigstille høyfjellsruta si fra Lillehammer til Rondane med overnattingsmuligheter for fotturistene. Hytta ble plassert midt i leveområdet for villreinen, og har derfor vært en kime til konflikt. I 2020 måtte Gråhøgdbu stenges på grunn av villreinen. DNT bygde Veslefjellhytta i utkanten av villreinområdet som erstatning for Gråhøgdbu.

Den gamle Gråhøgdbu ble fraktet ut av høyfjellet på kjelke vinterstid 2021 og flyttet til Hyttegrenda på Maihaugen. Se film fra flyttingen på Venabygdsfjellet.

Gråhøgdbu blir her en representant for DNT-hyttene, som sammen med de T-merkede stiene har vært den viktigste infrastrukturen for fjellturismen i Gudbrandsdalen.