logo
Maihaugen / Friluftsmuseet / Bygda / Prestegardshagen

Prestegardshagen

Prestegardshagen er en rekonstruksjon av lignende anlegg fra embetsgarder i Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Foto: Maihaugen.

Prestegardshagen på Maihaugen ligger ned mot Jørstad gård. Foto: Sigmund Rosland.

Prestegardshagen er både en urtehage, en rosehage og en nyttehage med frukt og bær. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen

Prestegardshagen sett nedenfra og opp. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Prestegardshagen på Maihaugen er en renessansehage, inspirert av 1700-tallets terrassehager på prestegarder og andre embetsmannsgarder i Gudbrandsdalen.

Forbildet for Prestegardshagen er terrassehagen fra fogdgarden Nordre Lunde på Lillehammer, med beskjedne trekk fra renessansehager i Sentral-Europa. På siden av terrassene er det også innslag av den enklere engelske landskapsparktypen, der grusganger slynger seg uten tanke på den strenge symmetrien som terrassehagen er preget av.

Prestegardshagen på Maihaugen er både en urtehage, en rosehage og en nyttehage med frukt og bær. Hagen er anlagt med tre murte terrasser med en grusgang med trapper i midtaksen. I hagen står et solur og fire skulpturer. De framstiller årstidene og er avstøpninger av hageskulpturer fra sorenskrivergarden Billerud på Toten. De var skåret ut av tre og ble satt ut i hagen ved spesielle anledninger.

  • Lysthuset nederst i hagen er inspirert av lysthuset fra 1810 som fortsatt står i prestegardshagen i Vågå. 
  • Dokkestua er flyttet fra Sygard Storvik i Vågå.
  • Dueslaget ble satt opp i 1927. Forbildet var dueslag på ulike embetsmannsgarder på 1800-tallet. 
  • Andehuset i Nordre tjern tilhører også prestegardsmiljøet.

På 1700- og 1800-tallet var prestene foregangsmenn, ikke bare innen jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. På prestegardene fantes også ofte ender, duer og bier. Dueslaget og andehuset avspeiler andre mattradisjoner hos embetsmenn enn hos bønder.