logo
Maihaugen / Friluftsmuseet / Bygda / Prestegarden

Prestegarden

Prestegarden ble bygd som våningshus på prestegarden i Vågå i 1698. Den ble gjenreist på Maihaugen i 1904. Foto: Maihaugen.

Borddekking på Prestegarden. Kjøkkenet har peis, skap og benker som på en vanlig gard. Foto: Esben Haakenstad.

Under julemarkedet på Maihaugen tar julebukkene turen innom Prestegården. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

I 1690-årene ble det bygd ny hovedbygning på prestegarden i Vågå. Den var svært moderne for sin tid i distriktet.

Det er Herregården i Larvik, stattholder grev Ulrik Frederik Gyldenløves residens i Larvik, som er det direkte forbildet for denne bygningen. Den er i seg selv en liten utgave av et barokt slottsanlegg, slik som grevens slott i København. Vår prestegard er således det nærmeste vi kommer en barokk herregard i Gudbrandsdalen, om enn kraftig redusert. En fløy blir et karnapp, en kuppelsal blir en speilhimling.

Det var Frederik Grüner som var prest i Vågå da prestegarden ble bygget. Hans kone Anna Hedvig var niesen til Gyldenløve, og slekten var blant de fremste i landet.

Senere var det presteslektene Munch og Storm som i lange tider bodde på prestegarden, der de var formidlere av de høyere stenders kultur til bygdefolket. Mang en bygdejente fikk som tjenestejente på prestegarden opplæring i de litt mer avanserte matskikker som prestens husholdning kunne by på.

I dag er stua preget av den rikt utførte 1700-tallstapetet. Det er malt på grov strie, for å etterligne tapisserier – vevde veggtepper. Det har motiver som viser overklassens sorgløse tilværelse. Dette er et liv som har vært et ideal for mange av høy status i samfunnet, og også prestefamilien etterstreber dette, slik vi kan se av klavikordet som står ved veggen.

Prestegarden viser et tidlig eksempel på differensiert romprogram, der hver funksjon har sitt rom. Hos folk flest var det ett og samme rom som var kjøkken, oppholdsrom og soverom. Hos presten var det stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom hver for seg

Møblene er nettopp det navnet sier – de er mobile. Hos bygdefolket var mye av inventaret fast montert til veggen, med veggfaste skap og benker. Her er det løse stoler, som innbyr til å flyttes etter behov. Bordet står midt på golvet. Da kommer tjenerskapet til for å servere, og det kan settes fram så mange stoler som man trenger etter hvor mange gjester det er.

Kjøkkenet er tjenestefolkenes rom. Der har de arbeidsplassen sin i husholdningen, og der har de sitt spisebord. Rommet vitner om en annen tradisjon i matlagingen enn hos bygdefolket, med alle kobberkar og puddingformer, tinnfat og keramikk-kanner som finnes der. Peisen er en stor båspeis som er godt egnet til en stor husholdning. Her kan to gryter koke samtidig, og her kan pattegrisen stekes hel på spyd.

  • Huset ble bygd som våningshus på prestegarden i Vågå 1698.
  • Flyttet 1903 og gjenreist på Maihaugen 1904.
  • Lysthuset er bygd på Maihaugen etter forbilde av lysthuset fra 1810 på prestegarden i Vågå.
  • Dokkestua er flyttet fra Sygard Storvik, Vågå 1904.
  • Dueslaget er satt opp på Maihaugen i 1927.
  • Andehuset er bygd på Maihaugen.