Prestegårdshagen

En renessansehage med historiske røtter

Prestegårdshagen på Maihaugen er en autentisk renessansehage, inspirert av 1700-tallets terrassehager på prestegårder og andre embetsmannsgårder i Gudbrandsdalen. Hagen gir besøkende et unikt innblikk i norsk hagehistorie og prestegårdenes viktige rolle i kulturlivet.

Forbildet for Prestegårdshagen er terrassehagen fra fogdgården Nordre Lunde på Lillehammer, med enkle trekk fra renessansehager i Sentral-Europa. På sidene av terrassene finnes også elementer fra den engelske landskapsparkstilen, der grusganger slynger seg uten den strenge symmetrien som preger de klassiske terrassehagene.

Prestegårdshagen på Maihaugen kombinerer ulike typer hager, inkludert en urtehage, en rosehage, og en nyttehage med frukttrær og bærbusker. Den er delt inn i tre murte terrasser, hvor en gruslagt midtakse med trapper binder nivåene sammen. I hagen står også et vakkert solur og fire skulpturer som representerer årstidene. Disse er kopier av skulpturer fra sorenskrivergården Billerud på Toten, som opprinnelig ble laget i tre og brukt ved spesielle anledninger.

På 1700- og 1800-tallet var prestene viktige innovatører, ikke bare innen jordbruk og tradisjonelt husdyrhold, men også innen matproduksjon. På prestegårdene kunne man ofte finne dyr som ender, duer og bier. Dueslaget og andehuset i Prestegårdshagen reflekterer denne embetsmannstradisjonen, som skilte seg fra bøndenes matvaner.

Nederst i hagen finner du et vakkert lysthus, inspirert av det historiske lysthuset fra 1810 som fortsatt står i prestegårdshagen i Vågå. I tillegg er det en dokkestue, flyttet fra Sygard Storvik i Vågå, og dueslaget ble reist i 1927, med inspirasjon fra ulike embetsmannsgårder fra 1800-tallet. Det tilhørende andehuset ved Nordre tjern er også en del av dette historiske prestegårdsmiljøet.

Besøk Prestegårdshagen på Maihaugen for å oppleve et stykke norsk kulturarv og lære mer om historien bak prestegårdenes hager og mattradisjoner. Det er et perfekt reisemål for de som er interessert i hagehistorie, norsk kultur, og tradisjonelt hagebruk.

• Lysthuset nederst i hagen er inspirert av lysthuset fra 1810 som fortsatt står i prestegårdshagen i Vågå. 
• Dokkestua er flyttet fra Sygard Storvik i Vågå.
• Dueslaget ble satt opp i 1927. Forbildet var dueslag på ulike embetsmannsgarder på 1800-tallet. 
• Andehuset i Nordre tjern tilhører også prestegårdsmiljøet.