Prestegårdshagen fra nedenfor Camilla D.

Prestegardshagen sett nedenfra og opp. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Prestegårdshagen nedenfra

Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen.

Prestegardshagen 1. Sigmund Rosland

Prestegardshagen på Maihaugen ligger ned mot Jørstad gård. Foto: Sigmund Rosland.

Prestegårdshagen

Prestegårdshagen på Maihaugen er en renessansehage, inspirert av 1700-tallets terrassehager på prestegårder og andre embetsmannsgarder i Gudbrandsdalen.

Forbildet for Prestegårdshagen er terrassehagen fra fogdgarden Nordre Lunde på Lillehammer, med beskjedne trekk fra renessansehager i Sentral-Europa. På siden av terrassene er det også innslag av den enklere engelske landskapsparktypen, der grusganger slynger seg uten tanke på den strenge symmetrien som terrassehagen er preget av.

Prestegårdshagen på Maihaugen er både en urtehage, en rosehage og en nyttehage med frukt og bær. Hagen er anlagt med tre murte terrasser med en grusgang med trapper i midtaksen. I hagen står et solur og fire skulpturer. De framstiller årstidene og er avstøpninger av hageskulpturer fra sorenskrivergarden Billerud på Toten. De var skåret ut av tre og ble satt ut i hagen ved spesielle anledninger.

På 1700- og 1800-tallet var prestene foregangsmenn, ikke bare innen jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. På prestegårdene fantes også ofte ender, duer og bier. Dueslaget og andehuset avspeiler andre mattradisjoner hos embetsmenn enn hos bønder

  • Lysthuset nederst i hagen er inspirert av lysthuset fra 1810 som fortsatt står i prestegårdshagen i Vågå. 
  • Dokkestua er flyttet fra Sygard Storvik i Vågå.
  • Dueslaget ble satt opp i 1927. Forbildet var dueslag på ulike embetsmannsgarder på 1800-tallet. 
  • Andehuset i Nordre tjern tilhører også prestegårdsmiljøet.