Prestegården fra Vågå

En barokk perle i Gudbrandsdalen

På 1690-tallet ble det bygd en ny hovedbygning på prestegården i Vågå. Denne bygningen var svært moderne for sin tid, og tok direkte inspirasjon fra Herregården i Larvik, stattholder grev Ulrik Frederik Gyldenløves residens. Prestegården er en nedskalert versjon av et barokt slottsanlegg, som grevens slott i København, og er det nærmeste vi kommer en barokk herregård i Gudbrandsdalen.

Historiske forbindelser
Frederik Grüner var prest i Vågå da prestegården ble bygget, og hans kone Anna Hedvig var niesen til Gyldenløve, en slekt blant landets mest innflytelsesrike. Prestegården var senere hjem til presteslektene Munch og Storm, som i lang tid videreførte de høyere stenders kultur til bygdefolket. Mange bygdejenter fikk opplæring i avanserte matskikker som tjenestejenter på prestegården.

Interiør og møblering
I dag er stua preget av et rikt utført 1700-tallstapet, malt på grov strie for å etterligne tapisserier. Tapetet viser motiver fra overklassens sorgløse liv, et ideal som også prestefamilien etterstrebet, synlig i blant annet klavikordet ved veggen. Prestegården har et differensiert romprogram med separate rom for stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom, i motsetning til bygdefolkets alt-i-ett rom.

Flyttbare møbler og tjenestefolkenes rolle
I prestegården er møblene mobile, i motsetning til bygdefolkets veggmonterte skap og benker. Stoler og bord kan flyttes etter behov, og bordet i stua står midt på gulvet for å gi plass til tjenerskapet ved servering.

Kjøkkenet – tjenestefolkenes domene
Kjøkkenet var tjenestefolkenes arbeidsplass, der de spiste og forberedte mat. Rommet er fylt med kobberkar, puddingformer, tinnfat og keramikk-kanner, som viser en mer avansert mattradisjon enn hos bygdefolket. Den store båspeisen er tilpasset en stor husholdning, der to gryter kan koke samtidig, og en pattegris kan stekes på spyd.

• Huset ble bygd som våningshus på prestegården i Vågå 1698.
• Flyttet 1903 og gjenreist på Maihaugen 1904.
• Lysthuset er bygd på Maihaugen etter forbilde av lysthuset fra 1810 på prestegården i Vågå.
• Dokkestua er flyttet fra Sygard Storvik, Vågå 1904.
• Dueslaget er satt opp på Maihaugen i 1927.
• Andehuset er bygd på Maihaugen.