Knutslykkja

Et husmannsbruk fra Koloen

Knutslykkja har sitt navn etter Knut Olsen Søre Bakken (1793–1846), som ryddet området Koloen mellom Kjørum i Kvam og Sandbu i Bredebygden. Området ble tidligere brukt som tilleggsjord til Søre Bakken. På 1600-tallet begynte folk å rydde jord i Koloen, og en rettsavgjørelse gjorde rydningsmennene til husmenn under gårder i Kvam.

Kolokassa og borettigheter
Rydningsmennene betalte leilendingsavgift gjennom "Kolokassa," som ble brukt til fellestiltak blant bøndene. Mellom 1862 og 1899 ble alle rydningsplasser solgt, og rydningsmennene ble selveiere.

Hverdagsliv på Knutslykkja
Knutslykkja gir innblikk i småkårsfolkets liv. Stua var kombinert oppholdsrom, soverom og arbeidsrom. Her var det trangt om plassen, og møblene var enkle. Barn sov i en "smette," en trekarm som ble plassert ved peisen for varme.

Arbeid og tilleggsinntekter
Folket på Knutslykkja måtte skaffe seg ekstra arbeid for å overleve. En vadmelspresse, brukt til pressing av vadmel, ga en liten, men viktig tilleggsinntekt.

Bygningene på Knutslykkja
Eldhuset har røykpipe og flatbrødtakke.
Aurbua fungerte som kjølerom og stabbur, men var neppe fylt med overflod.
Fjøset hadde plass til tre kyr, sauer og geiter, som ga ull, melk og kjøtt.
Låven hadde plass til høy og korn.
Stallen huset okser som ble brukt som trekkdyr, en viktig ressurs for småbrukerne.