Åseng

Et bureisningsbruk fra etterkrigstiden

Bureising var en organisert prosess for å etablere nye gårdsbruk på nydyrket jord, som startet etter 1. verdenskrig. På Kvarvet kjøpte Sør-Fron kommune en gård og solgte fem parseller videre til bureisere. Arbeidet på Åseng begynte i 1933, med 100 dekar dyrkbar jord, 39 dekar barskog, og 66 dekar vedskog. Bureiseren Anton Morken, 35 år gammel og nygift med Karen, ble bureiser på Åseng. De bygde våningshus og driftsbygning, og i 1934 kunne de flytte inn. De mottok 1800 kroner i statsstøtte til uthusbygging og 6000 kroner i lån fra Norges Småbruk- og Bustadbank, rentefritt i fire år.

Bygninger på Åseng
Våningshus: Bygd i 1934
Driftsbygning: Bygd i 1934
Stall: Trolig bygget på 1800-tallet og flyttet til Åseng i 1949
Bygningene ble flyttet fra Åseng på Kvarvet, Sør-Fron, til Maihaugen i 2001, og åpnet for publikum i 2002.

Dagligliv på Åseng
Åseng kombinerte gårdsdrift med skolekjøring for lokalområdet. I bureisingsfeltet var det seks bruk, ofte med store familier. Avstanden til bygda og nærmeste skole var lang, så en periode underviste en lærerinne de minste barna på Åseng, hvor stua ble brukt som klasserom.

Åseng på 1950-tallet
Utstillingen på Åseng viser gården slik den var tidlig på 1950-tallet, da gården hadde både elektrisitet og innlagt vann. Våningshuset er en halvannen-etasjes bindingsverksbygning med midtpipe, kjøkken, spiskammers, kammers og stue i første etasje. I andre etasje finner vi loftsboder og to store rom. Huset hadde en kjeller med bryggerhus og matkjeller.

Selv om huset var stort for familien som bodde der – Anton, Karen og deres sønn – var det bare kjøkkenet og kammerset som ble brukt daglig. Kammerset fungerte som soverom for hele familien. I 1942 ble elektrisitet installert, men vedkomfyren på kjøkkenet ble brukt fram til en elektrisk komfyr kom etter krigen. I 1948 ble det også lagt inn utslagsvask og vann.

Driftsbygningen og gårdsdrift
Driftsbygningen ble også bygd i bindingsverk, hvor mesteparten av materialene kom fra gårdens egen skog. Taket ble dekket med skifer, som måtte kjøpes. Fjøset ga plass til gårdens buskap som i 1952 besto av 1 hest, 10 kyr, 3 ungdyr, 1 gris og 5 sauer. Da var 55 dekar jord dyrket. På grunn av høyden var kornproduksjon ikke mulig, så husdyrhold var hovednæringen.

Etter hvert ble driftsbygningen utvidet med plass til en silo, og Anton og Karen kjøpte en gammel laftet stall som ble flyttet og utvidet med et redskapsskjul. I 1952 ble fjøset modernisert med melkemaskin. Melka ble fylt i 30- og 40-liters melkespann, som ble vannkjølt i fjøset før den ble hentet ved melkerampa.