Årestua fra Tolstad

En gløtt inn i middelalderens boligtradisjoner

I middelalderen bodde de fleste i årestuer eller røykstuer. Dette er hus uten pipe og vinduer. På 1600-tallet var det fremdeles vanlig med slike hus på gardene i Gudbrandsdalen. Ildstedet var åpent og slapp røyken ut i rommet. Noen stuer hadde ildstedet plassert midt på gulvet. Dette kalles en åre.

Årestua har en ljore, en røyk- og lysåpning, i mønet og er uten vinduer. Åren er det eldste ildstedet som er kjent i bolighus. Andre hus kunne ha et oppbygd ildsted i et hjørne, en røykovn. Når det brant på ildstedet, steg røyken oppunder taket og slapp ut gjennom ljoren i mønet. Røykstuene hadde derfor bare én etasje. 

Årestua fra Tolstad har to rom, og midt på jordgulvet i det største finner vi åren. Glugger i veggen og spalter langs gulvet slipper også inn luft og virker som trekkhull. På 1700-tallet hadde mange garder fremdeles våningshus uten peis og vinduer, og særlig hus som var beregnet på midlertidig opphold, slik som seterhus, var ofte årestuer. 

Møbleringen er enkel, med veggfaste benker og bord langs veggene. Benkene var både sitte- og soveplass. De var fylt med jord, torv, mose eller treflis og ble kalt moldbenker. De isolerte også godt mot gulvtrekk. 
Ringbordet på gavlveggen er fra middelalderen. Når bordet ikke var i bruk, hang det i ringer på veggen.