Årestua fra Tolstad

En gløtt inn i middelalderens boligtradisjoner

I middelalderen bodde de fleste i årestuer eller røykstuer. Dette er hus uten pipe og vinduer. På 1600-tallet var det fremdeles vanlig med slike hus på gardene i Gudbrandsdalen. Ildstedet var åpent og slapp røyken ut i rommet. Noen stuer hadde ildstedet plassert midt på gulvet. Dette kalles en åre.

Årestua har en ljore, en røyk- og lysåpning, i mønet og er uten vinduer. Åren er det eldste ild- stedet som er kjent i bolighus. Andre hus kunne ha et oppbygd ildsted i et hjørne, en røykovn. Når det brant på ildstedet, steg røyken oppunder taket og slapp ut gjennom ljoren i mønet. Røyk- stuene hadde derfor bare én etasje. 

Årestua fra Tolstad har to rom, og midt på jordgulvet i det største finner vi åren. Glugger i veggen og spalter langs gulvet slipper også inn luft og virker som trekkhull. På 1700-tallet hadde mange garder fremdeles våningshus uten peis og vinduer, og særlig hus som var beregnet på midlertidig opphold, slik som seter- hus, var ofte årestuer. 

Møbleringen er enkel, med veggfaste benker og bord langs veggene. Benkene var både sitte- og sove- plass. De var fylt med jord, torv, mose eller treflis og ble kalt moldbenker. De isolerte også godt mot gulvtrekk. 
Ringbordet på gavlveggen er fra middelalderen. Når bordet ikke var i bruk, hang det i ringer på veggen.