Olsengården er om sommeren bebodd av en familie som formidler mellomkrigstiden gjennom dagens store og små gjøremål. Her lukter det en blanding av brun saus, sunlight-såpe og kaffe. De daglige gjøremålene varierer, og det er alltid en opplevelse å komme på besøk og høre om dagliglivets utfordringer og gleder for en håndverkerkone i 1938.

I bakgården er det høner, kaniner og en liten kjøkkenhage. Her kan hele familien prøve seg på å kaste på stikka, gå på stylter og mate kaninen.
Mens en revy-vise fra Chat Noir surrer på grammofonen forteller kona om alt hun har å stri med.
Kanskje får du også litt sladder om nabokona. Her i gården er de nemlig en av få som har telefon, og da får man høre mye.
Sladrespeilet i vinduet er også nyttig.

Olsengården lå opprinnelig i Storgata 121 i nordre del av Lillehammer. Her har tre generasjoner håndverkere holdt til og hatt sitt virke. Hovslager og smed Oluf Olsen kjøpte gården i 1890 og sønnen fortsatte driften av smia. Sønnesønnen ble også mekaniker og reparatør og det var til Olsengården lillehamringene gikk til for å få reparert syklene sine. Senere måtte gården gi plass for nye bygninger og ble flyttet til Maihaugen.

• Olsengården er den eneste komplette bygården på Maihaugen. 
• Samtlige bygninger er fra den samme eiendommen og er gjenreist nøyaktig slik de sto i forhold til hverandre. 
• Olsengården er alltid åpen om sommeren.