Apoteket

Med store vinduer ut mot gata ligger apoteket fra slutten av 1890-tallet. I andre etasje er apotekerens leilighet.

Kunder ble tatt imot i ekspedisjonen, i det såkalte offisinet. Her ser man den imponerende samlingen av krukker og kar, med påskrift på latin, sirlig oppstilt i hyller av mahogni. Bak en skillevegg, i resepturen, ble medisinen målt opp og pakket. I laboratoriet som ligger vegg i vegg med ekspedisjonen ble medisinene laget. Her er blant annet destillasjonspanner, tablettmaskin, mortere og drogepresser som ble benyttet i produksjonen.

Mot bakgården ligger vaktrommet der det var oppvarmet og pilletrilling kunne foregå. Ofte stod selve offisinet uoppvarmet for å unngå at medikamentene som var oppbevart der skulle bli skjemt. Apotekene pliktet å ha døgnåpent. Det var gjerne en apotekersvenn som overnattet på vaktrommet. Ved inngangsdøra var det ringeklokke for å tilkalle hjelp om natta. 

Å lage medisiner av naturens råstoff var apotekerens håndverk. Mange apotekere hadde egne urtehager med legeplanter, men råstoff ble også importert fra utlandet. Tørkede urter og bark ble støtt i mortere, og pulveret ble brukt som råstoff til piller. Giktdråper, spansk flueplaster mot vond mage og rygg, blyvann mot hevelser, lakris mot hoste og igler mot åreknuter og tannpine fikk du hos apotekeren. Apotekene måtte ha store og gode lagringsmuligheter, urteloft og tørre kjellere. 

Framstilling av sjokolade og konfekt kunne også skje hos apotekeren og de hadde rett til å handle med vin, krydder og fargestoffer.

• Apotekvesenet har vært gjennomregulert siden 1500-1600-tallet
• Driften forutsatte bevilling, og det ble foretatt jevnlige pris- og kvalitetskontroller
• Pasientene skulle få den medisinen de var foreskrevet, og de som laget og forhandlet den skulle ikke ha mulighet for å jukse