Skolestua

I Skolestua kan du oppleve en gammeldags skoletime. Kanskje må du stille opp i rekke for å slippe inn, gutter og jenter hver for seg. Gå pent inn og sett deg på riktig side. Og hvis du bråker eller ikke kan leksene dine kan det hende du må stå i skammekroken.

I 1860 kom den nye skolelova, og grendeskolene var et resultat av denne loven. Da ble det bygget faste skolehus til erstatning for omgangsskolesystemet, der læreren gikk fra grend til grend og underviste på gardene. Kort tid etter at loven kom ble Øygardskolen bygget i Skjåk, rett ved Øygarden. 

Skolelova endret også på innholdet i undervisningen. Skoleåret ble lengre og fagkretsen vokste. Fra før var morsmål, matematikk og kristendom de dominerende fagene, men nå kom også naturfag, geografi og historie. Kunnskapen om omverdenen og bevisstheten om at vi bare var et land av mange i verden ble vekket. Plansjer og kart illustrerte dette.

Demokratiet ble innført ved grunnlova i 1814, og lokaldemokratiet ved formannskapslova i 1837 ga behov for kunnskap hos folket, etter som stemmeretten økte. Samfunnet var også i endring. Den enkle hverdagen på landsbygda var i ferd med å byttes ut med mer spesialiserte arbeidsoppgaver der en utdannelse var god å ha.

Skolestua på friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer.

Skolestua ligger fint til i Bygda på Maihaugen, og er alltid åpen i høysesongen. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Fra inne i skolestua på Maihaugen, Lillehammer.

Fra inne i skolestua på Maihaugen. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Jenter og lærer på Skolestua i friluftsmuseet på Maihaugen på Lillehammer.

Det er lærerikt å oppleve en skoletime fra gamledager. Foto: Esben Haakenstad.

Glad lærerinne i skolestua på Maihaugen, Lillehammer

Glad lærerinne i skolestua. Foto: Cecilie Owren.