Foto: Camilla Damgård / Maihaugen.

Garmokirka har vært utvidet flere ganger, senest i 1730, da kirken fikk sin nåværende form. Foto: Maihaugen

Garmo stavkirke på Lillehammer ligger vakkert til ved et av tjernene på Maihaugen. Foto: Camilla Damgård

Dragehoder er brukt som utsmykning på gamle stavkirker. Foto: Kåre Dehli Thorstad

Den vakre altertavla og sideskipet i Garmokirka. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Prekestolen i kirken er laget av Peder Knudsen Kjørsvik omkring 1738. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Garmo stavkirke

Garmo stavkirke kneiser på haugen opp for inngangen til friluftsmuseet. Den er museets mest iøynefallende bygning med sitt spisse tårn og med dragehoder på mønene som rager mot horisonten.

Kirka ble bygget tidlig på 1200-tallet, men er utvidet flere ganger, senest i 1730. Da fikk den sin nåværende karakteristiske korsform. Kirka stod opprinnelig i Garmo i Lom. Den ble revet i 1880, men materialene ble samlet og kirka ble rekonstruert på Maihaugen i 1921.

Her står den som bygdas sognekirke, og viser hvordan en kirke kunne se ut på 1700-tallet i Gudbrandsdalen. Den bærer med seg historien fra middelalderen og fram til i dag. Altertavle og prekestol er deler av kirkens inventar som bærer et budskap fram til menigheten gjennom sine motiver og symboler.

Her har bygdas barn vært døpt, og døpefonten står fortsatt i koret i kirken. Der ble den senere nobelprisvinneren Knut Hamsun døpt en augustdag i 1859. Kirken var sentrum for livets høytider som dåp og bryllup, og der var det kristne livet videreført fra generasjon til generasjon ved gudstjenestene.

Kirken var også bygdas samlingssted, det eneste før butikker og forsamlingslokaler kom. Der ble avtaler inngått, der møttes ungdommen – og kanskje ble en kjærlighetens ild tent?

Nå brukes kirka til gudstjenester i sommermånedene, og på en lørdag kan du kanskje møte et nygift brudepar her.

 

  • En stavkirke er en kirke bygd i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver.
  • Rammeverket er fylt ut med stående tiler som danner veggene.
  • Vinduer fantes ikke i stavkirkene utenom små runde glugger øverst på veggen, slik det er bevart i koret i Garmo stavkirke.