Aposteljern

Av konservator Kåre Hosar

Ordet avletter er avledet av oblater – de flate brødene som brukes ved nattverden i kirken. Avletter brukes som tilbehør til festmåltider som for eksempel til rømmegrøt, eller i vår tid med rømme og syltetøy. 

Dekorert med de tolv apostlene

Navnet aposteljern kommer av det spesielle mønsteret, nemlig en rad med ovale bilder, tolv i tallet, av mannspersoner langs kanten. I midtfeltet er det gjerne en løve i form som den norske riksløven med hellebard og teksten «Den sterke løve av Juda har taget Satan til fange». De tolv mennene holder forskjellige gjenstander i hendene. En har en nøkkel, en har et sverd osv. Men for sikkerhets skyld er det også satt inn navnene på dem. Simon, Andreas, Tomas, Johannes. Det er de tolv apostlene. Derav navnet aposteljern.

Jernstempler fra 1700-tallet

Dette er kakejern som er smidd av dyktige smeder. Det er mye arbeid med slike helsmidde jern som må varmes godt før jernstemplene hamres inn ett etter ett. På Maihaugen finnes også en samling med jernstempler som er de som smeden har brukt til å lage disse jernene. Mye tyder på at ett og samme verksted har produsert de fleste jernene i andre halvdel av 1700-tallet og at dette verkstedet har vært i Nord-Gudbrandsdalen, kanskje på Lesja der de hadde jernverk.

Foto: Kåre Hosar / Maihaugen

Samme motiver på gamle tinnfat

Men forbildet – kan det finnes andre steder? Det virker slik. På gamle tyske tinnfat finner vi de samme motivene med apostlene i tilsvarende ovale felt. Jernverket på Lesja hadde flere tyskere ansatt og kanskje har et tysk tinnfat funnet veien til Lesja og har blitt forbilde for kakejernene?
Disse aposteljernene ble laget på 1700-tallet. Senere har flere norske jernverk laget avstøpninger av slike jern, som lokale smeder har smidd skaft til. Med innføringen av jernovner ble det også laget aposteljern som vendejern til nedfelling mellom ovnenes jernringer. Både aposteljern og jernstempler kan du se i Maihaugens utstilling Impulser. 

Impulser fra resten av verden

Det gjennomgående temaet i utstillingen Impulser er kulturell utveksling over landegrenser. Gudbrandsdalen og Innlandet hadde fram til 1800-tallet ingen byer og det var lang reisevei til kysten og resten av Europa. Var regionen isolert, eller har den gjennom alle århundrer fått rikelig med impulser utenfra? Maihaugens samling av gjenstander viser klare spor etter påvirkning fra resten av Europa og andre deler av verden. Impulsene har kommet hit enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkerne, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.