Håndverksmiljøer

Gjørtleriet

Gjørtler Lars Knutrud (1856-1947) hørte til en gammel gjørtlerslekt, han drev sin virksomhet i Storgata 132, Lillehammer.  Verkstedbygningen kom til Maihaugen i 1948 og ble reist med inventar som det var før flytting. Knutrud hadde på det meste 2 svenner og en læregutt i sitt verksted, han deltok ofte på utstillinger og høstet mange utmerkelser. Noen av diplomene henger inne på kontoret sammen med et utvalg av hva han produserte.

Av det som ble produsert kan vi nevne, kuhorn knapper, øremerker for fe, dør og møbel beslag, knapper for klær, lysekroner ( bla til Dominikanerkirken i Oslo), gårdsklokker og kirkeklokker. Klokkene ble det levert til blant annet Saksumdal kirke, Marcello Haugen og Eidsvollsbygningen. 

Sverre Gaukstad i arbeid i Gaukstadsmia

Flere verksteder på Maihaugen (åpne i sommersesongen):

Fotoatelier

I fotoatelieret kommer du inn i verkstedet til en fotograf i ca. 1900. Å fotografere var en tidkrevende prosess. I atelieret ser du hvilket utstyr fotografene brukte.

Bokbinderi

I bokbinderiet finnes utstyr og redskaper for tradisjonell håndbokbinding fra første halvdel av 1900-tallet.

I verkstedet kan du se hvordan en bok ble laget fra arkene kom fra trykkeriet til boka var ferdig med rygg og permer.

Fra bokbinderiet. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen

Gaukstadsmia med skomakerverksted

Smeden var en håndverker som fylte mange oppgaver i byen, fra produksjon av låser og beslag til å sko hester.

Tomtegata 5 på Lillehammer var i 1893 eid av smed O Arnesen I følge branntakst, samtlige bygninger unntatt skostallen var oppsatt. Nøyaktig når bygningene i Tomtegata 5 ble reist vet vi ikke, men antar mellom 1880 og 1893.

Ifølge branntakst fra 1904 var Sigvart Gaukstad (1868–1937) eier av Tomtegata 5. Sigvart fikk håndverksborgerbrev som smed, hovslager, salmaker og hjulmaker i 1892. Sigvart hadde antakelig jobbet i smia i Tomtegata. Når eierskiftet skjedde vites ikke, men det var mellom 1893 og 1904. 

Sønnen Sverre Gaukstad (1900–1980) overtok smia i 1937 og drev den til 1970. Hans eldre bror, Kristian født i 1895, ble skomaker og hadde skomakerverksted i den nordre delen av verkstedbygningen.

Foto: Rannveig Røstad

Støperiet

Støperiet var opprinnelig en del av bakgårdsmiljøet i Nordregate 14, Lillehammer. Johannes Olsen solgte denne bygården i 1931. Han laget bjeller og vannkraner, de siste årene spesialiserte han seg på messingsigneter som han solgte over hele landet. Støperiet ble flyttet til Maihaugen i 1943. 

Støperiet ble brukt som støperom for gjørtlervirksomhet, bygningen er liten og det har trolig vært et eget verksted i en annen bygning. I støperiet er det esse og blåsebelg, kull og støpeformer fylt med sand. Messingen blir smeltet i en smeltedigel i støperiet. Det flytende metallet blir helt over i en sandform. Etter at legeringen har størknet, blir gjenstanden pusset og slipt i verkstedet.

Gjørtlerne hadde sin blomstringstid på 1700- og 1800-tallet, dette var en videreføring av knappestøping faget. Gjørtleren produserer mindre gjenstander som lysestaker, lysekroner, deler til golvur, husgeråd, spenner og knapper av metall - helst messing og bronse. Enkelte gjørtlere drev også med sølvsmedarbeid selv om det var ulovlig. Mange gjørtlere var husmenn som arbeidet ved siden av med skog eller gårdsdrift. Fåberg og Lillehammer var et sentrum for gjørtlervirksomheten i landet, vi finner over 40 navn som har drevet gjørtlervirksomhet i større eller mindre grad. 
 

Skredder

Tidligere var skredderfaget et av de mest vanlige håndverkene. I dag regnes skreddersøm for eksklusivt. I skredderverkstedet på Maihaugen ser du utstyr og verktøy hos en skredder i tiden etter 1945.

Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Blikkenslagerverksted

I blikkenslagerverkstedet er det hovedsakelig innredning og utstyr fra tiden rundt 1900, men også noe senere.

Blikkenslagere produserte blant annet lykter, bøtter og spann, siler og trakter, øser, kjeler og kasseroller. De største verkstedene kunne tilby over 100 forskjellige varer.

Frisør

Hos frisøren ser du utstyr og interiør i en frisør- og barbersalong fra cirka 1930-tallet.

Hattemakerens verksted. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Original arbeidsbenk og utstyr i malerverkstedet. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Hattemaker

I verkstedet til hattemakeren får du et innblikk i hvordan man lagde filthatter i tiden før 1910. 

Malerverksted

I malerverkstedet kan du se utstyr og verktøy malere på Lillehammer brukte i tiden fra 1880 til 1930. De malte i hovedsak hus, men også møbler, plakater og dekor.

Ved siden av alt det en maler trengte i sitt arbeid, kan du også se ulike teknikker som ådring, marmorering og sjablongmaling i dette verkstedet.

Se alle utstillingene våre.

Se oversikt over dagsprogram i kalenderen. 

Håndverkskvartalet er realisert med støtte fra: