Det snakker vi ikke om!

Utstillingen «Det snakker vi ikke om – Familiehemmeligheter etter krigen» handler om hvordan andre verdenskrig fremdeles er med på å forme folks oppfatning av seg selv, sin familiehistorie og identitet, snart 80 år etter krigens slutt. 

Knapt noen annen femårsperiode i norsk historie har satt så dype spor i folks bevissthet som den tyske okkupasjonen 1940-1945. 

Langtidsvirkninger av krigen

Mellom 1940 og 1945 ble hundretusenvis av tyske soldater beordret til Norge for å okkupere et land med en befolkning på knappe 3 millioner mennesker. Norge var det tysk-okkuperte landet som hadde flest tyske soldater per innbygger. I løpet av de fem årene krigen varte, møtte tyskerne det norske lokalsamfunnet på ulike måter. De rekrutterte politiske sympatisører, og de straffet sine motstandere hardt og brutalt. De ansatte nordmenn for å bygge militære anlegg eller veier, og de ble forelsket i norske jenter og giftet seg med dem. Da okkupasjonen var slutt i 1945, forlot tyskerne Norge. Men de hadde satt merker etter seg. 
Fremdeles strever mange med langtidsvirkningene av det som skjedde under krigen. I noen familier er det den dag i dag, to til tre generasjoner senere, utfordrende å snakke om hva som skjedde.

21 personlige historier

I 2020 gikk Vest-Agder-museet ut og spurte om noen ville dele sin historie. Det kom blant annet inn historier om kvinner som hadde et forhold til en tysk soldat, deres barn og barnebarn, etterkommere av NS-medlemmer og etterkommere av motstandsfolk som satt i tysk fangenskap – uten å oppnå anerkjennelse etter krigen. 
Flere historier vitner om traumatiske hendelser, under og etter krigen, som har satt tydelige spor i familiene. 21 av informantene har gitt tillatelse til at vi gjenforteller historiene, de fleste under løfte om anonymitet.
Vandreutstillingen presenterer de 21 beretningene. Mange historier handler om skam, ensomhet og – kanskje mest av alt – om hemmelighold. 

Se vårt daglige program på "Hva skjer kalenderen".