Den hemmelige kjærligheten som kunne veltet monarkiet

Av Else Braut, konservator på MaihaugenPublisert 19.03.2018

Sommeren 1959 møtte den 21 år gamle Sonja Haraldsen for første gang møtte kronprins Harald på fest hos felles venner. De fant raskt tonen og hadde mange felles interesser.

Invitert på ball

Ikke lenge etter det første møtet ringte telefonen i Tuengen allé 1B; Kronprinsen ville gjerne invitere Sonja på Krigsskolens avslutningsball.

En begeistret Sonja sprang opp trappene til sin mor i andre etasje for å fortelle nyheten. Etter at faren døde i mars 1959 var det bare Sonja og moren Dagny som bodde i det romslige huset på Vindern.

Da kronprinsen fikk vitnemålet sitt fra Krigsskolen tok en observant fotograf fra bladet NÅ bilde av en ukjent kvinne som titter på kronprinsens vitnemål. Det var det første bilde av paret som stod på trykk.

Norsk presse var selvsagt interessert i tronarvingen, men avisene var forsiktige med hans privatliv.

Utenkelig ekteskap

At en tronarving skulle kunne gifte seg borgerlig var på mange måter utenkelig. Det hadde ikke skjedd i Europa i moderne tid. Etter grunnlovens paragraf 36 kunne en prins ikke gifte seg uten Kongens tillatelse.

Da kronprinsens søstre giftet seg borgerlig mistet de arveretten til tronen. Kunne en tronarving gifte seg borgerlig uten å si fra seg tronen? Å gifte seg dynastisk og etter grunnloven var gjeldende praksis.

Sonja Haraldsen og kronprins Harald på vei ut av barndomshjemmet hennes da forlovelsen ble kjent i 1968. Foto: Aktuell / Scanpix

De vanskelige årene

Men Harald ville ha Sonja til tross for alle utfordringer. Fram til forlovelsen i mars 1968 skulle det gå nesten ni år.

I disse årene var hennes barndomshjem i Tuengen allé 1B ett av stedene de kunne møtes. Den vennlige Dagny Haraldsen hadde i alle år åpnet huset for barna og barnebarnas venneflokker. Hun tok imot kronprinsen i alle disse årene, og det var slett ikke klart for noen at det kunne bli et ekteskap mellom tronarvingen og en borgerlig jente.

Populær prins

Han studerte to år i Oxford og reiste rundt i verden og representerte. Utenlandsk presse spleiset ham med stadig nye prinsesser i gifteferdig alder og han ble utpekt som en av verdens mest ettertraktede ungkarer.

Hun gikk på skole i inn- og utland og studerte engelsk, fransk og kunsthistorie ved Universitetet. En lojal venneflokk omga dem, og de viste seg aldri sammen offentlig. Hennes base disse årene var huset i Tuengen allé 1B.

Faksimile av bladet Aktuell 16. september 1967. Foto: Aktuell / Scanpix

Avisdebatt

Med jevne mellomrom blusset diskusjonen om borgerlig ekteskap opp i avisene. I mars 1964 satte Stavanger Aftenblad i gang debatten. De skrev: «Kronprinsen bør få gifte seg borgerlig uten å miste sin arverett til tronen.» Kronprinsen hadde nettopp fylt 27 år og var fortsatt ugift.

Mange aviser og deriblant Lillehammer Tilskuer var uenig i dette og skrev: «Men dersom vi virkelig ønsker å opprettholde monarkiet, er den minst ønskelige utvei å velge lettvinte løsninger som fører til institusjonens devaluering, og på lengere sikt dens oppløsning … Større verdier står på spill enn det «å følge sitt hjerte».

Slottet avsluttet debatten med å dementere at kronprinsen aktet å gifte seg borgerlig.

Frykt for monarkiets framtid

Og det var nettopp dette som var hovedproblemstillingen: Man fryktet at dersom kronprinsen giftet seg borgerlig så ville det være begynnelsen på slutten av det norske monarkiet. Dette mente Kongen og dette mente regjeringen.

Spørsmålet var konstitusjonelt, ikke privat. Monarkiet var viktigere enn kjærligheten.

– Sonja eller ingen

Det gikk enda noen år med hemmelige møter og en uavklart situasjon. Men da kronprins Harald var blitt 30 år i 1967 sa han til sin far at dersom han ikke fikk gifte seg med Sonja Haraldsen vil han forbli ugift.

I september 1967 var det et stort foto av Sonja på forsiden av billedbladet Aktuell. Det var første gang at paret ble presentert så direkte.

Flere blader prøvde å finne ut hva folket mente. Spørreundersøkelser viste en stor grad av akseptering av forholdet.

Politisk skepsis

Kong Olav søkte råd hos regjeringen. Skepsisen var stor både i regjeringen og i Stortinget. Av de parlamentariske lederne var det kun Venstres Bent Røiseland som mente at kronprinsen selv måtte få velge hvem han ville gifte seg med. 

Etter flere måneders betenkningstid klarte endelig regjeringen å gi Kongen et råd. Regjeringen formulerte seg tvetydig i det de skrev at de ikke vil fraråde Kongen å gi sin godkjennelse til ekteskapet.

Kongens samtykke

Kl. 11 den 19. mars 1968 avbrøt radioen sin ordinære sending for å komme med en ekstraordinær nyhetssending:

"Jeg gir mitt samtykke til at min kjære sønn, kronprins Harald, i dag inngår forlovelse med frøken Sonja Haraldsen".

Olav V

"Jeg har herved den glede å kunne meddele Dem, herr President og Norges Storting, at jeg, efter ved Statsministeren å ha søkt råd hos regjeringsmedlemmene, hos Dem herr President og de politiske gruppers parlamentariske ledere, herved gir mitt samtykke til at min kjære sønn, kronprins Harald, i dag inngår forlovelse med frøken Sonja Haraldsen, datter av avdøde Karl August Haraldsen og gjenlevende hustru Dagny, født Ulrichsen".

Kronprinsens forlovede

Så ble det kongelig forlovelse 19. mars 1968. Kronprins Harald kunne i full offentlighet hente sin Sonja i Tuengen allé 1B. Fra da hun gikk ut døren fra barndomshjemmet med sin forlovede denne dagen, var hun en offentlig person.

Alt om: Restaurering av Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen