Hyttegrenda

Hyttegrenda ligger som en fortsettelse av setergrenda og formidler fritidskultur og friluftsliv fra 1900-tallet og fram til i dag. Hyttegrenda består av fem hytter fra Gudbrandsdalen fra ulike sosiale lag og viser hvordan byggeskikk og bruk har endret seg i perioden, fra enkel standard på begynnelsen av 1900-tallet til mer velutstyrte hytter i vår egen tid.

Fra 1830-tallet ble norske fjellområder et reisemål for utenlandske turister, særlig engelskmenn. Folk fra overklassen var de første fjellturistene. Etter hvert ble fjellvandring populært for flere da folk flest fikk mer fritid fra 1930-tallet. Økt turisme, nye krav til jordbruket og velstandsveksten etter krigen endret gradvis det tradisjonelle seterlandskapet. Fjellområdene ble i større grad et landskap for opplevelser og friluftsliv, med mange nybygde hytter.

Bli kjent med hyttene i Hyttegrenda på Maihaugen under.

Kinckhytta

Kinckhytta ble oppført i 1911 på Øvre Syljuberget i Mesnali og gjenreist på Maihaugen i 1989. Mesnali var et populært feriested allerede på slutten av 1800-tallet. Jernbanen til Lillehammer åpnet i 1894 og gjorde området lettere tilgjengelig for tilreisende.

Forfatter og filolog Hans E. Kinck bygde ei toetasjes hytte i Mesnali i 1911 og ferierte her i mange år sammen med familien fram til 1926. Kinck var gift med Minda Ramm, som selv var forfatter og blant de første kvinnene i Norge som tok høyere utdannelse. Hun var også en engasjert kvinnesaksforkjemper.

Myklebu

Myklebu ble oppført i 1965 på Fåvangfjellet i Ringebu kommune og flyttet til Maihaugen i 2016. Etterkrigstida var den store perioden for hyttebygging for et bredere lag av befolkningen. Det ble bygget store mengder små hytter. Myklebu er ei enkel, tidstypisk familiehytte fra 1960-tallet, med stue, åpen kjøkkenløsning og ett soverom med køyesenger.

Hytta Vy

Hytta Vy ble oppført på Maihaugen i 2018. Vy er navnet på en hyttemodell fra firmaet Leve Hytter i Øyer. Hyttemodellen er tegnet av arkitekten Einar Jarmund og er inspirert av de historiske bygningene på Maihaugen, med tradisjonelt torvtak og en fasade som minner om svalganger fra gamle tømmerhus. Hytta har høy standard med to soverom, to bad og kjøkken i et stort allrom.

Mens eldre, små hytter krevde minimale terrenginngrep, krever moderne hytter som Vy langt større inngrep i landskapet på grunn av fundamentering, graving for rør og kabler, planering av tomta og tilrettelegging for veg og strøm.

Fagforeningshytta

Fagforeningshytta ble oppført på Nordseter i Lillehammer kommune. Den ble påbegynt i 1959 og flyttet til Maihaugen i 2019.

Utgangspunktet for hytta var ei Moelven-brakke som ble fraktet til tomta i 1959, og som senere har gjennomgått flere byggetrinn gjennom ulike dugnadsprosesser. Hytta ble brukt av Fellesforbundets avdeling Raufoss Jern- og Metallarbeiderforening. Etter at retten til ferie ble lovfestet i 1936 og ferieloven ble vedtatt i 1947, ble det bygget mange firma- og fagforeningshytter i Gudbrandsdalen som arbeidere kunne benytte i helger og ferier.

Gråhøgdbu

Gråhøgdbu ble oppført i 1967 på Venabygdsfjellet i Ringebu og flyttet til Maihaugen i 2021. Se hvordan hytta ble fraktet ut av Venabygdsfjellet.

Hytta ble oppført av Den Norske Turistforening som selvbetjeningshytte og består av ei hovedhytte med åtte sengeplasser og ei nødbu med to sengeplasser og utedo. Med Gråhøgdbu ferdigstilte DNT høyfjellsruta for ski- og fotturister mellom Lillehammer og Rondane. I 2020 ble Gråhøgdbu stengt av hensyn til villreinen i området og deretter flyttet. Ei ny DNT-hytte, Veslefjellbua, ble bygget utenfor villreinområdet.

Bidragsytere: