Av Kåre Hosar, konservator på Maihaugen

Det er ytterst få tradisjoner som kan sies å være rent norske. Det meste av tradisjoner kommer utefra og blir fanget opp og oppfattet som en lokal tradisjon.  Vi har alltid levd i en internasjonal sammenheng, der overføring av tradisjoner ikke stopper ved en landegrense.

Påskeegg

Å pynte hjemmene våre til høytider er noe som i stor grad hører de siste hundre år til. Egget som påskesymbol er nok ett av mange symboler som har kommet fra andre land. For eksempel har mange østeuropeiske land en rik tradisjon for å male egg. Det er egg som tømmes for innhold, for så å dekoreres, særlig ved hjelp av batikkteknikk.

I Norge er skikken med å male på eggene yngre, og mindre omfattende enn i slaviske land. Men også her har utbredelsen av de malte eggene økt. Folk maler på egg, og bruker dem til påskedekorasjon. Eller de kjøper pynt formet som egg, men laget av andre materialer. Påsketreet med gåsunger pyntet med egg, er blitt vanlig mange steder.

Ukrainske påskeegg. De to i midten bak er batikkegg, de to foran er kompakte treegg som er malt og skåret. Egget til høyre er kunstnermalt og det til venstre er malt. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Påsken er gul

Egg og kyllinger har blitt hovedsymbolet på påsken, med tilhørende gul farge som påskefargen.

Påskeliljene har også denne gule fargen, og dette er også en av de tidligst blomstrende blomstene, som på enkelte steder kan komme til påske. Tilsvarende er også gåsunger et påskesymbol, kanskje kombinert med at de vokser fram ved påsketider og at de minner om egg.

Norske malte påskeegg fra nyere tid. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Påskeegg med hare fra Kiellands dropsfabrikk fra mellomkrigsårene. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Påskeharen

En av de viktigste nye skikkene med påsketradisjoner er påskeharen.  Som en bevisst tradisjon i Norge er det et nytt fenomen, men som en ubevisst tradisjon langt eldre. Dette har nok sammenheng med at påskepynt til en viss grad har vært importert, blant annet fra tysk kulturområde.

Tradisjonen med påskehare er nettopp i Sentral-Europa en sterk og gammel tradisjon. Sammenhengen med egg er at påskeharen gjemte egg, ikke at den la egg. Det er disse gjemte eggene folk leter etter.

I norsk sammenheng finner vi bruk av påskeharen så langt tilbake som mellomkrigstiden. Et påskeegg fra Kiellands dropsfabrikk har en hare som motiv på den ene siden. 

Hekser

Et glemt symbol er heksene. Få forbinder det med påske nå. Men tidligere var hekser noe som også klart var knyttet til påsken, som til andre store religiøse høytider.

I folkelig tro har de store høytider alltid vært en kamp mellom det onde og det gode. Kvelden før jul og kvelden før skjærtorsdag var dager da heksene var ekstra aktive ved å dra til sine samlingspunkter, enten det var Blokksberg eller Troms, slik den danske tradisjon sier. Men kvelden før skjærtorsdag skulle sopelimen plasseres foran døra. Slik håpet man at heksene tok den for å ri på, ikke husdyra.

Friluftsmuseet Lviv i Ukraina har en stor samling gamle og nyere påskeegg, de fleste i batikkteknikk. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen