jul prestegården ljos Damgård
Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Julestemning fra før i tiden

Lysene er tent i de gamle husene på Maihaugen. Det er pyntet til jul, akkurat som det var da det bodde noen her. Atmosfæren og omgivelsene tar deg tilbake i tid. Her får du den gode gamle julestemningen.

Av Åse Kari Gravråk

Under Maihaugens julemarked og i romjulen er det skuespillere og omvisere i flere av husene. Resten av juletiden står de julepyntede hjemmene som om de som bodde der bare er ute et øyeblikk, og du kan titte inn på egenhånd.

Jul i prestegården på slutten av 1700-tallet

I prestegården bor oldeforeldrene til Edvard Munch, Peder og Christiane Munch med sin familie. Til jul er det dekket til åtte personer i stua. Kanskje kommer en sønn som studerer i København hjem til jul. En ugift tante eller onkel kommer muligens også på besøk. 

Det er hvit duk på bordet og dekket med glass og porselen. En enkel krans av einerkvister er lagt på som pynt. Duken skal være så sid som mulig. På den måten viser de at de har god økonomi og ikke trenger å spare på stoffet. Maten blir heller ikke spart på i embedsmannsfamiliene. Lutefisk, kyllingfrikassé, krepsepostei, flyndre og lammesteik kan stå på menyen. Riesling hvitvin og Medoc rødvin serveres til drikke. Presten leser juleevangeliet for en høytidsstemt liten forsamling i stua. Flammene fra peisen sprer lys og varme til langt på natt.

Se også: Titt inn gjennom døren til disse historiske husene på Maihaugen

Jul hos apotekerfamilien i 1900

I apotekerleiligheten er kjøkkenpiken akkurat ferdig med å tilberede kokt skinke og sossiser. På kjøkkenet står poteter og surkål ferdigkokt i skinnende kobberkjeler. Det er nesten så vi kan kjenne lukta av jul. 

Varme farger og tidsriktig interiør skaper en lun og god stemning. Juletreet i stua er nøysomt pyntet med flettede kurver, papirblomster, glasskuler og glitter. Historiske flagg med unionsmerke øverst i venstre hjørne henger også på treet. Gjennom svake isroser i vinduet kan vi skimte girlandere og julestjerner ute i bygata. 

Julepyntet leilighet rundt 1900 med juletre på friluftsmuseet Maihaugen i Lillehammer.

Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

Blikket stopper på pianoet i hjørnet. Det er fristende å sette seg inntil og spille Glade jul. Var det fruen selv som spilte piano mon tro? Kanskje hun spilte og sang mens apotekeren smattet på pipa og nøt tonene i chaiselongen. Hvem vet?

Jul hos frøken Lunde i 1920

Rødmalt tømmerhus med lys i vinduene i blåtimen.

Foto: Caroline Strømhylden / Maihaugen

Her bor Frk. Johanne Lunde alene i første etasje, andre etasje leier hun ut. Johanne er ugift og driver en kafé i byen. Til jul har hun et fint lite juletre med pynt og levende lys på en krakk i stua. Kanskje nynner hun på julesanger mens hun pusler rundt og gleder seg til jul.

Stue i 1920-tallshuset med juletre på en krakk i hjørnet.

Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

På kjøkkenet står en vedfyrt ovn som varmer godt på kalde vinterdager. I spisskammerset ser vi boksene med julekaker. Kakene får Johanne kanskje av broren, han er baker.

Se også: Alt om julen på Maihaugen

Krigsjul i 1940

Det er matmangel og rasjonering, men julen blir likevel feiret på best mulige måte. Her har de lagt frem litt julepynt, og på bordet i stua og serviset står klar på bufféen. På kjøkkenet lages det erstatningskaffe av erter.

Å gå rundt juletreet og synge de kjente kjære julesangene er en selvfølge før julepresangene deles ut. Det er ikke så mange gaver, men hjemmestrikkede votter, luer eller en genser er nyttig og fint. Harde pakker er nok mest spennende for ungene. Kanskje vanker det en kjelke, et ludospill eller svarteper. En vannøse til mor og et lommetørkle til far. Men det aller største juleønsket er at krigen skal ta slutt.

(1940-tallshuset er kun åpent første helg i advent.)

 

Besøk Maihaugen i advent og julen og få julestemningen fra før i tiden!