Billedvever i Hjeltarstua
Foto: Digitalt Museum / Maihaugen

Jakten på Hekneveven

Finansiering: Sparebankstiftelsen
Prosjektperiode 2024–2026
Kontaktperson: Veslemøy Furuseth, veslemoy.furuseth@lillehammermuseum.no
Kristin Brandtsegg Johansen, kristin.brandtsegg.johansen@lillehammermuseum.no
Samarbeidspartnere: Gudbrandsdalsmuseene, Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk, lokale husflidslag, Håndverksinstituttet og flere andre aktører og gårder i regionen.

Om prosjektet

Jakten på Hekneveven er en utstilling og et formidlingsprosjekt på Maihaugen og oppover i Gudbrandsdalen sommeren 2026. Her skal vi sammen løfte frem en skatt. Jakten på Hekneveven har jo allerede pågått i flere hundre år, og den sagnskatten skal vi nå hente frem, sammen med billedvevene. Vi trekker trådene fra de første nedtegnelsene om veverskene og teppene, av Gerhard Schøning i 1775 og H. F. Hiorthøy i 1780, til Anders Sandvig, som aldri glemmer synet av Hekneveven og historien om Heknesøstrene på Dovre. Vi trekker faglige tråder fra Alf Bøe og arbeider han har gjort for å «dekode» billedtepper fra norddalen, med en Da Vinci-koden-tilnærming.

Faktisk, faglig kunnskap flettes inn i Lars Myttings litterære univers fra romanene om Søsterklokkene, Hekneveven og Skråpånatta. I sentrum av dette prosjektet har vi de ikoniske og sagnomsuste billedteppene vevet i Gudbrandsdalen, men like viktig er historien om Heknesøstrene og andre veversker. Det er en betydelig og viktig del av vår historie, som har falt litt på siden når fortellingene om nasjonen Norge fortelles, ikke minst fordi veverskene sjelden er navngitte. Jakten på Hekneveven er et samarbeid med forfatteren Lars Mytting og hans bøker om Hekneveven og de sagnomsuste veverskene fra gården Hekne på Dovre.

I tekstilsamlingen på Maihaugen finnes flere (13 stk.) billedvever av denne typen. Tiltaket blir en utforskning og aktualisering av den særegne samlingen og av vevtradisjon i Gudbrandsdalen i bred forstand, helt opp til vår tid og videre inn i framtida. Vi er opptatt av betydningen av å lage en utstilling som kobler våre museer sammen: Maihaugen, Kunstmuseet og Bjerkebæk – men også museer og gårder oppover i dalen. Vi vil vise hvordan Gudbrandsdalen ble det stedet der den ikoniske fortida finnes, for Anders Sandvig, Sigrid Undset, eller Lars Mytting. Hvordan reminisenser og rekvisitter fra legender, folkeviser, lafteknuter og billedvev ble hentet frem og skrevet inn i nye fortellinger. I samarbeid med våre formidlere og tekstilkunstnere tilknyttet Håndverksinstituttet vil vi lage et bredt formidlingstilbud for publikum i alle aldre. Vi vil hente frem gamle vevstoler og ta dem i bruk, la publikum prøve seg på saueklipping, plantefarging, karding, spinning, båndvev og flatvev.