Jakten på Hekneveven

De gåtefulle billedteppene i Gudbrandsdalen

22. mars utvides utstillingen Impulser med tolv ikoniske billedtepper vevd i Gudbrandsdalen. Her kan du utforske den særegne vevtradisjonen som har røtter tilbake til 1500-tallet, da Nord-Gudbrandsdalen ble et sentralt område for det som gjerne blir omtalt som «flamskvev». Dyktige veversker lagde fargesterke billedtepper i lin og ull ved hjelp av en teknikk som trolig kom fra Flandern, derav navnet «flamskvev». 

Billedteppene hadde ofte motiver fra bibelhistorier og ridderballader. De ble lagt på senger, hengt opp som pynt på veggen ved fest og høytider, og ikke minst ble de brukt til å levendegjøre og videreformidle historier.

Sagnet om Heknesøstrene

Veverskene er sjelden navngitte. Derfor har sagnene om dem og deres nesten magiske evner fulgt billedteppene. Sagnet om to sammenvokste tvillinger fra Hekne på Dovre, er ett av dem. 

De første nedtegnelsene om Heknesøstrene ble gjort på begynnelsen av 1700-tallet av presten Stockfleth i «Dovrekirkens kallsbok». Her omtales et åkle som ble gitt til kirken av to sammenvokste søstre fra plassen Hekne. I lokal fortellertradisjon har både veverskene og billedteppene levd videre.

Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, forteller at han så dette Hekne-åkleet på en av sine reiser oppover Gudbrandsdalen sommeren 1887, og han glemte aldri synet av det. I vår tid har forfatteren Lars Mytting løftet frem historien om de to sammenvokste mesterveverskene fra Dovre i romanene Søsterklokkene (2018), Hekneveven (2020) og Skråpånatta (2023). 

Bli med i Jakten på Hekneveven!

Hvor ble det egentlig av den sagnomsuste Hekneveven? Finnes den i våre magasiner eller ligger den fremdeles gjemt i en gammel kiste på en av storgårdene oppover Gudbrandsdalen? I utstillingen Impulser henter vi frem både billedteppene og historiene om de sagnomsuste veverskene. Bli med oss i Jakten på Hekneveven!