Bergs danseskole

Av Mari Synnøve Stakston, konservator Maihaugen og prosjektleder og kurator for utstillingen Dans Dans Dans.

Utstillingen Dans Dans Dans viser hvilket rikt dansemiljø vi har i vår region. Her formidles rytme, musikk og danseglede gjennom åtte ulike dansemiljøer i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Utstillingen er et samarbeid med Norsk senter for folkemusikk og folkedans, og deres vandreutstilling «Se bestemor! Vi danser sammen!»  er en del av danseutstillingen.

Bergs danseskole – en folkekjær institusjon

Et av dansemiljøene i utstillingen er Bergs danseskole. Randi og Kåre Berg drev danseskole fra 1946 til 1990 og lærte mange selskapsdans og etikette. Men Randi Syversen, som hun het før hun ble gift, startet danseskolepraksisen tidligere. 

Museet har fått tilgang på fem flotte minnealbum fra familien Berg. Her er mange fine bilder og informative avisutklipp fra danseskoleperioden. Det første som møter en i det eldste albumet er en omtale av Randi Syversen som startet danseundervisning på Lillehammer allerede i 1944. Randi var født på Lillehammer i 1923 og gikk selv på danseskole i 13-14 år. Deretter ble det noen sesonger med danseutdanning i Oslo før hun startet for seg selv – på Suttestad i 1944. Her møtte hun ham hun senere skulle gifte seg med, politimannen Kåre Berg fra Asker.

I 1947 sto bryllupet mellom Randi og Kåre i Garmokirken på Maihaugen. Foto: Privat eie. 

De startet opp Bergs danseskole i Gamle Banken på Lillehammer i 1946, og de fleste årene foregikk danseundervisningen på Folket Hus. Det var dansepartier for store og små. De yngste begynte i fireårsalderen. Flere generasjoner har vært innom dem i løpet av 44 år. Selv om Lillehammer har vært basen, har danseglade fra Vågå i nord til Gjøvik og Brumunddal i sør lært å holde takten etter instruksjon fra Randi og Kåre. Høstsesongen var det undervisning på Lillehammer og Gjøvik. På ettervinteren fikk gudbrandsdøler, modøler og brumunddøler stifte bekjentskap med nye trinn og moderne rytmer.
I et avisutklipp i lokalavisen fra 1948, møter journalisten ekteparet i farten på Ringebu pensjonat der de melder om stor oppslutning og interesse for danseskolen i dalen: Ca. 100 deltagere i Ringebu, fulltegnet kurs på Vinstra, og på Otta var interessen så voldsom at deltagerne arrangerte spesielle treningskvelder. Det meldes også om stor interesse for dans på Lillehammer. 

Selskapsdansens utvikling

Selskapsdans oppsto ved europeiske hoff på 1600- og 1700-tallet. De tidligste selskapsdansene, som menuett, kontradans, englis og polonese, kom først til norske borgerskapsmiljø på 1700- og 1800-tallet, før de gradvis spredte seg til alle samfunnslag. Utover 1900-tallet ble selskapsdans preget av nye stilarter som foxtrot, cha-cha-cha, rock'n'roll, disco, salsa og samba. 

I dag forbindes selskapsdans med sportsdans som er delt inn i standarddansene: engelsk vals, tango, wienervals, slowfox, quickstep, og latindansene: cha cha cha, samba, rumba, paso doble og jive.

Alltid oppdatert på nye danser

På Bergs danseskole var både standarddanser og latindanser på repertoaret. Randi og Kåre var alltid ivrige etter å utvikle sitt repertoar og deltok på dansekongresser hvert år arrangert av Norges Danselærerforbund. Hit kom verdenskjente instruktører og lærte danselærere fra hele landet de nyeste danseimpulsene. Slik holdt også Randi og Kåre Berg seg oppdatert på nye danser og dansevariasjoner som de lærte videre til sine danseelever. 

Instruksjon, rytme og kroppsbeherskelse

Det var mye som skulle læres av dansetrinn, og terpeinstrukser fulgte med. Eksempelvis «til siden – sammen – til siden – stå!», eller i vals «frem – til siden – sammen – tilbake – til siden – sammen». Det var ikke like lett å få alt til å fungere samtidig. Journalister skriver om hvordan danseelevene strever og teller og puster og peser, for det er slettes ikke enkelt å passe på både høyre og venstre ben og sette dem på riktig sted.  

En journalist i lokalavisa Samhold på Gjøvik omtaler i 1954 det som foregår på «vanlige» dansetilstelninger slik:

Dans og dans fru Blom … leddløse kropper, runde rygger og fæle attityder, kavalerer med hår som ikke har sett saks på et års tid, og som prikken over det hele kjever som tygger og tygger, og et par øyne som står stive og fullstendig tomme. … Forskjellen på et par «tyggegummiøyne» og øynene hos ei ku som tygger drøv er det åndfulle uttrykk i kuas øyne. 

- intet mindre!

På spørsmål om hvilke feil folk fortrinnsvis gjør seg skyldig i når de danser, er svaret fra Bergs at: 

I mange tilfeller er holdning og dansestilling gal. Mange danser så slapt. Og ser en utover et dansegulv … er det første inntrykket en får at folk danser rotete … de mangler trafikkultur. På alle dansegulv er det avskrekkende mye rart å se – det overdrevent løsslupne eller den amerikanske innflytelse om en så må si, er det alt for mye av!

Det ser ut til at skoleringen hadde noe for seg, for i et utklipp fra Dagningen i 1953 står det: 

Vi kunne ikke unngå å legge merke til et fellestrekk hos elevene. Den store sikkerhet som de beveget og førte seg med. Vi vet ikke om det er dansen eller danselærerne som har forårsaket dette. Antagelig en blanding av begge deler. Ett er i hvert fall sikkert: Det er ikke bortkastet tid å gå på danseskole.

Foto: Fra Bergs private album / Bergs Danseskole

Skikk og bruk

Utstilt er Waldemar Brøggers klassiker av Skikk og bruk-boka fra 1960, utlånt fra Bergs familie. Boka gir veiledning i høflighet, sosiale normer og god oppførsel i ulike situasjoner. Randi og Kåre Berg brukte Skikk og bruk-boka aktivt i sin danseopplæring. Det var ikke bare dans som skulle læres på danseskolen. Enda viktigere var det at elevene lærte å omgås hverandre.

Kåre Berg sier til lokalavisen i 1957:

Først og fremst skal jo både barn og voksne lære å danse, men barna skal også absorbere en del om takt og tone, og for oss er det bare moro når foreldre kommer med sine små og sier: Her har De ungene, lær dem litt folkeskikk! 

På 70-tallet er tonen en litt annen. Kulturradikalisme og friere barneoppdragelse var i vinden, og i 1972 melder Hamar Arbeiderblad fra et barneball på Hotel Hedmarken at:

De gammeldagse danseskolers tid er både tydeligvis og heldigvis forbi. I dag er det forhåpentligvis ingen som sender sine håpefulle til danseskolen i den hensikt å forbedre deres oppførsel og dannelse.

Litt om dansene

I 1959 melder Hamar Arbeiderblad at på de minste partiene går det i samba, engelsk vals, polka og noen turer i reinlender. For ikke å glemme polonesen. De andre partiene har også calypso, som fremdeles er populær.

Hva med rock’n roll spør journalisten? Bergs svarer at: 

Vi holder oss til swingen, som rocken er en avart av. Dans er kroppsbeherskelse og kroppsføring, det finnes det ikke noe av i rock. Dans skal jo også være pent å se på, men det kan en ikke si om rock’n roll! 

Og twist tas det avstand fra fordi: 

…formen er nedbrytende. Her er ekteparet ærekjære. De vil ikke tillate stygge bevegelser. Grasiøst, rytmisk og vakkert. Det er oppskriften.

I 1965 er nyheten på dansefronten den greske folkedansen Zorba. Masurkaen er fortsatt populær, mens fjorårets store slager Shake er ute.
I 1971 er årets store slagere stroll, swinging blues, teton-marsj og Tom Jones. 
I 1974 skal det danses «Waterloo», en såkalt beat-dans. Inspirert av Abbas vinnerlåt Waterloo i Melodi Grand Prix. 
I 1981 er det «Shaddup your Face» og Pigeon Toe/fugledansen som er in, men det innrømmes at mange av disse dansene er døgnfluer.
I 1984: Flashdance, Staying Alive og breakdance
Og så videre..

Ekteparet underviste fire til seks kvelder i uka, og alle partier iberegnet underviste de i over 20 forskjellige danser. Randi og Kåre forteller til Oppland Arbeiderblad i 1971 at på enkelte partier er det mest jenter, for gutter i 9-11 års alderen synes ofte at dans er lite «barskt». Men når de har passert 12 år, får de straks et annet syn på saken, og på juniorpartiet er det fifty-fifty.  

Ballene

Avslutningsballet var årets høydepunkt. Her skulle unge kavalerer med sine damer vise foreldre og besteforeldre hva de hadde lært på danseskolen. I utstillingen står en liten rød koffert med vinylplater, utlånt fra familien Berg. Denne var flittig brukt på danseøvelsene. Mens det på øvelsene var platespilleren som leverte musikken, så var det alltid levende musikk på ballene. Arnt Jacobsens orkester var faste ballmusikere i mange år. Til hvert ball var det også knyttet stor spenning til Randi Bergs kjole, hun hadde en ny til hvert ball. I utstillingen henger et utvalg av Randi Bergs kjoler brukt på ballene. Kjolene var enten sydd hos Molstad i Oslo, eller kjøpt og bestilt fra London ifølge niesen Ragnhild Viig Nielsen, som har tatt vare på kjolene. På ballene ble det også utdelt ferdighetsmerker til dem som innfridde dansekrav. Det var merker i gull, sølv og bronse. 

Randi Bergs dansekjoler i utstillingen. Foto: Tone Iren Eggen Tømte

Lokalavisa omtaler avslutningsballet i Banken i 1958:

… Det skinte i blanke lakksko, matrosdresser, bært av viktige kavalerer, var nypressede og fulle av gullsnorer, og kjolene skinte i alle regnbuens farger med struttende underskjørt. … Det gikk i vals, samba, polka … og enten man danset det ene eller det andre med gutt eller jente, like strykende fint gikk det … til stor glede for de mange stolte foreldre, besteforeldre, tanter og onkler som kretset ballsalen.

Mange avslutningsball ble holdt i Store Maihaugsalen. Lokalavisa var til stede også på ballet i 1982: 

Seks-sjuåringer og oppover danset seg gjennom tre timer til musikk av Arnt Jacobsens orkester. Vals, disco, cowboy-dansen, og vi vet ikke hva. Fra halv fem til åtte i Maihaugsalen for det yngste partiet, og de noe eldre fra åtte og utover kvelden. Ved første avdeling var det om lag 130 barn og 400 tilskuere. Forventningsfulle foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Og det hele … profesjonelt ledet av Lillehammers radar-dansepar Kåre og Randi Berg.

Takk for dansen!

1990-1991 ble Randi og Kåres siste dansesesong. Under overskriften «Takk for dansen!» står det å lese i Dagningen 28. september 1991 at Randi og Kåre Berg takker for seg som danselærere. Det viktigste for dem gjennom 44 år med danseskole hadde vært å lære folk å bli glad i å danse. Antallet elever som har vært innom danseskolen i løpet av alle disse årene anslår ekteparet å ligge på om lag 60 000. En imponerende innsats på dansegulvet var tilbakelagt!