Setergrenda

Setergrenda viser utviklingen av seterhus i Gudbrandsdalen, fra det enkle ettroms seterhuset til setra med flere hus. I uminnelige tider har ressursene i fjell og utmark gitt grunnlag for bosetting og livsopphold. Setring har vært en viktig del av utmarksbruken.

Om sommeren ble buskapen flyttet til seters så snart beitet var godt nok, og innmarka hjemme kunne dermed brukes til dyrking av korn, poteter og annet vinterfôr. Budeia hadde ansvaret på setra. Av melka ble det laget smør, ost og rømme som var viktige inntektskilder for garden. Rundt 1900 var om lag 100 000 setrer i drift. I dag er færre enn 1000 setrer i bruk, men interessen for setring er igjen på veg opp. I 2024 ble norsk seterkultur innskrevet på Unescos liste over verdens immaterielle kulturarv.

Les mer om setrene på Maihaugen under.

Lesjabua

Lesjabua ble oppført ca. 1780 på Lesjaskog i Lesja og flyttet til Maihaugen i 1930. Lesjabua var oppført som seter til husmannsplassen Lykkja. I Gudbrandsdalen var det ikke uvanlig at husmannsbruk hadde seter. Bua lå bare 300–400 meter fra plassen og fungerte som heimseter. Hit ble buskapen ført om våren før beitet ble godt nok til fjells, og om høsten når det ble kaldt i fjellet. Budeia gikk antakelig til og fra morgen og kveld, stelte dyra og bar melka hjem. Dyra ble sluppet inn i ei stor trå, bygd av grovt tømmer. Senere ble seterhuset flyttet til plassen og tatt i bruk som stall.

Teigsetra

Teigsetra fra Nedre Teigen, husmannsbruk under garden Tolstad i Vågå, ble flyttet til Maihaugen i 1921. Setra består av sel fra 1600-tallet, åpen selsgang og melkebu fra 1700-tallet. Selet har inngangsdør i gavlen, åre og ljore. Huset er uten vinduer, men har små firkantede åpninger, vindauge, som kunne lukkes med treplugg. Setra har egen melkebu, noe som ga budeia bedre arbeidsforhold og bedre lagringsforhold for melka.

Korpbergsetra

Korpbergsetra fra Breistulen i Nord-Fron har tilhørt garden Melby og er registrert i skattematrikkelen i 1668. Setra ble flyttet til Maihaugen i 1935. Planløsningen er et framskritt fra de tidligere setrene og har sel, lukket selsgang, melkebu og eget fjøs under ett tak. Peis og tregulv kom i 1827. Dette førte til bedre hygiene og triveligere husvære for budeia.

Øygardsetra

Øygardsetra fra Finndalen i Lom ble flyttet til Maihaugen i 1922. Den eldste seterstua, kalt gammelselet, er av ukjent alder. Den har to rom, antakelig brukt som sel og bu, med åre og ljore i taket. Etter at nyselet ble bygget i 1786, ble det gamle brukt som høyløe og stall. Det nye selet har også sel og bu og en svalgang på langveggen. Nyselet fikk tregulv, vinduer og peis, og melkebua har hellelagt jordgolv. Fjøset har tolv båser fordelt på to rekker.

Barhussetra

Barhussetra fra Skei i Gausdal ble bygget ca. 1800 og flyttet til Maihaugen i 1933. Sel og fjøs er adskilte bygninger, men sel, selsgang og melkebu er bygd som ett hus. Fra midten av 1800-tallet kom ny kunnskap om melkestell som la vekt på at melka skulle holdes avkjølt. Derfor er melkebua plassert langt unna peisen, i motsatt ende av huset. Spesialisering av rom viser et mer utviklet melkestell enn tidligere.

Lundesetra

Lundesetra fra Venabygdsfjellet i Ringebu kommune ble oppført ca. 1860 og flyttet til Maihaugen i 1964. Setra tilhørte Nedre Nordgard Lunde i Venabygda og ble drevet fram til ca. 1955. På Maihaugen skiller Lundesetra seg ut ved at deler av setra er i stein. Setra representerer en eldre byggetradisjon med steinmuring. Stein som byggemateriale ble ofte brukt på steder der det var for lang veg etter tømmer eller når byggetømmer var mangelvare. Inventaret i selet forteller om et avansert seterbruk med både separator og ystekjele. Fjøset har båsskiller av store skiferheller.