Folk og fe. Jørgen Skaug

Folk og fe på setra i friluftsmuseet. Foto: Jørgen Skaug

Ku på setra. Jørgen Skaug

På setervollen på Maihaugen koser kyrne seg hele sommeren. Foto: Jørgen Skaug

Dølakua er en rase som hører hjemme i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedmarken. I disse områdene var det gode fjellbeiter som kunne utnyttes hele sommeren. Dølafeet er regnet som kjøttfeet av de gamle norske kurasene, men kan også melke godt, avhengig av tilgang og kvalitet på fôr. Det er få dølakyr igjen, og rasen er sterkt truet.

Tidligere var fargevariasjonen hos dølafeet stor. Nå er den mest svart, brun, rød, hvit og brandete med forskjellige tegninger. Noen har store horn med spisse ender. For ikke å skade seg selv eller andre, har kyrne på Maihaugen messingknotter på hornene.

Fra kua får vi melk som kan brukes til å lage blant annet smør og ost, og vi får kjøtt. Skinnet, tagl fra halen og horna blir også brukt til ulike nyttegjenstander.