Foto: Runa Bjone
1890-tallsskogen på Maihaugen
Skogen i øvre del av friluftsmuseet gjøres nå om til et skogsområde slik det ville sett ut på 1890-tallet.
Helt øverst på Maihaugen, mellom setergrenda og lysløypa, ligger en romslig skogteig. De eneste bygningene i denne delen av museet er skogskoia og stallen fra Turthaugen. Her forteller museet historien om skogen som ressurs og arbeidsplass.
1890-tallsskogen og skogstien
- Skogsområdet øverst i friluftsmuseet, ovenfor setergrenda.
- Her er det en flott skogsti hvor du lærer om skogen som ressurs og arbeidsplass.
- Langs løypa er det en gapahuk bygget slik tømmerhoggere gjorde før i tiden.
- Skogen tynnes slik at den framstår som hogstskog på 1890-tallet.
- Til sammen tas det ut 1000 kubikk tømmer fra området.
Tynnere skog
Skogen i dette området var blitt for tett i forhold til hvordan skogen var tidligere. I samarbeid med Mjøsen Skog tynner vi nå denne skogen slik at den skal vise hvordan skogene så ut på tidlig på 1900-tallet. Den gangen var det vanlig å plukke ut ett og ett tre som var egnet for hogst. Det innebar at de største og mest verdifulle trærne ble hogd, mens resten ble stående igjen.
Resultatet var en variert skog med trær i forskjellig alder og størrelse og skogbunnen hadde rikelig med blåbærlyng.
Skogsti
Du kan gå gjennom 1890-tallskogen på den flotte skogstien som er laget her. Underveis lærer du om skogen som ressurs og arbeidsplass via informasjonstavler langs stien. Her finner du også en flott gapahuk, laget på gammeldags vis slik tømmerhoggerne bygde for å overnatte i skogen.
I løpet av noen år skal det hogges til sammen 1000 kubikk tømmer i denne skogen. Vinterstid foregår arbeidet med hest som trekker tømmer ut av skogen, slik arbeidet foregikk før i tida.
Rundt 40 mål skal etterhvert framstå som hogstskogen fra 1890. Etter noen år med naturens egen hjelp vil blåbærlyngen vokse fram i skogbunnen, og man vil få et mer riktig inntrykk av hvordan skogene så ut tidligere. Målet er at dette området både blir et fint rekreasjonsområde på Maihaugen og at det skal fortelle en viktig historie om skogbruket.
Skogbruket har endret skogen
Gammeldags hogstskog med variasjon i treslag og størrelse har vi knapt i dag. Moderne skogbruk med flatehogst og planting er langt mer effektivt. Trærne i skogen blir jevngamle og vokser til tette hogstmodne teiger. Skogen er derfor mer produktiv, og stående volum av tømmer er mer enn tredoblet på de siste 100 årene.
Den gammeldagse måten å forvalte skogen på er mer skånsom mot det biologiske mangfoldet. Fugler og andre skapninger vil fordrives av flatehogsten, men de bevares og trives den typen skog som vi nå skaper på Maihaugen.
Skogens gull
Skogbruk har vært en viktig næring i innlandet, og veksten i trelastindustrien skjøt virkelig fart i andre halvdel av 1800-tallet. I 1870 stod trelast for over halvparten av eksportinntektene til Norge. I Fåberg og Lillehammer fikk mange arbeid i skogen, med fløting, på Dampsaga eller på kartongfabrikken. For gårdene ble skogen en viktig og sikker inntektskilde.
Skogskoia fra Turhaugen
Skogskoia og stallen fra Turthaugen lå innerst i Gropmaka, tett innunder Nevelfjell. Den ble bygget i 1936, og ble brukt i fellesskap av gårdene Besserud, Simenrud, Nord Haave, Systuggun Haave, Søre Haave og Ødegården. Koia ble brukt av skogsarbeiderne.
