Byen på Maihaugen, Lillehammer.
Byen i friluftsmuseet byr på mange opplevelser for familien. Foto: Ian Brodie.

Byen i friluftsmuseet på Lillehammer er utformet slik en innlandsby kunne vært tidlig på 1900-tallet. På sommeren syder det av liv og aktiviteter, og byr på mange opplevelser for hele familien. 

Langs Storgata står bygårder fra Lillehammer med forretninger, verksteder, boliger og intime bakgårdsrom. Gater, hus og innredninger er utformet med forbilde i perioden tidlig 1900-tallet. Miljøene gir innblikk i liv og levekår for folk fra forskjellige sosiale lag.

Apoteket med apotekerfamiliens leilighet viser hvordan byborgerskapet levde rundt århundreskiftet 1900. Ved spesielle anledninger kan man se pilletrilling demonstrert i apoteket.

I Olsengården møter du husmora i full sving med husarbeid slik det kunne være på 1930-tallet, eller ute i bakgården for å gi mat til kaninene og hønene. Fru Olsen slår gjerne av en prat om livet i gamledager – en opplevelse i seg selv.

I de historiske butikkene er det noe for hele familien. La dere friste av fersk kaffe, drops, gammeldagse leker og nostalgiske kopper, skåler og fat.

Rundt torget ligger Postgården, jernbanestasjonen med toget, bakeriet og Narvesenkiosken.

I høysesong er denne delen av friluftsmuseet rik på opplevelser for familier. Her starter flere av vandreteatrene, og i bakgården på Olsen-gården kan man gå på stylter, kaste på stikka eller kose med kaninene.

Kjøp noe godt å spise mens dere titter på livet i Storgata. Det store damplokomotivet som står på jernbanestasjonen er også verdt et besøk.  

Postgården

I Postgården formidles historien til Posten, en av Norges eldste bedrifter. Her finner du den historiske utstillingen «Post underveis». Om sommeren finner du i bakgården noen av Postens historiske kjøretøy – blant annet en 1200 cc Harley Davidsson med sidevogn fra 1932. Den ble brukt i arbeidet med å tømme postkasser i Oslo i begynnelsen av 1930-årene.

Postgården består av en hovedbygning med uthus og vognskjul. Gården ble satt i stand for å formidle norsk posthistorie. Hovedbygningen ble oppført som pakkhus av trelasthandler Andreas Halmrast midt på 1860-tallet og sto plassert i Lillehammer sentrum i Storgaten 82. Bygningen ble demontert i 1974 og gjenreist på Maihaugen i 2004.

Foto: Norges Postmuseum

Postbiler foran Postmuseet på Maihaugen, Lillehammer.

Postbiler foran Postmuseet. Foto: ukjent/Maihaugen.

Fra teaterstykket "Lille Postbud min due" sommeren 2015 på Maihaugen, Lillehammer.

Fra teaterstykket "Lille Postbud min due" med Teater Leven sommeren 2015. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

Postmesteren på Postmuseet, maihaugen, Lillehammer

Om sommeren kan du møte Postmesteren på Postmuseet. Foto: Ukjent/Maihaugen.

Toget og Maihaugen stasjon

På jernbanestasjonen i Byen på Maihaugen finner du utstillingen «Posten på skinner». Her kan publikum gå inn i postvognen fra 1922 og se hvordan en stor jernbanepostekspedisjon fungerte på denne tiden. Utstillingen viser den effektive måten Posten benyttet jernbanen på i arbeidet med å frakte brev og pakker rundt i landet.

Postvognen på Maihaugen gikk i sin tid som nattogsekspedisjon på Dovrebanen. I tillegg til denne vognen består togsettet av et lokomotiv fra 1924, en kupevogn med fem kupeer fra 1921, en godsvogn fra 1926 og en grusvogn fra 1912. Alt sammen produsert i Norge. Dampmaskinen i lokomotivet hadde en ytelse på 390 hestekrefter ved en hastighet på 40 km i timen. Dampkjelen ble fyrt med kull, og røyken stod svart ut av skorsteinen under drift. 

Stasjonsbygningen på Maihaugen stasjon er pakkhuset fra Brøttum stasjon, noen mil sør for Lillehammer. Det ble bygget i 1894. Perrongoverbygget, som gir ly for ventende passasjerer, skal først ha blitt oppført i Christiania (Oslo) i 1897. Senere ble det flyttet til Lillestrøm stasjon, og så til Maihaugen i 1997.

Stasjonesbygningen med klokke på Maihaugen, Lillehammer

Stasjonsklokka på Maihaugen. Foto: Mark Purnell

Stasjonsbygning på Maihaugen, Lillehammer

Stasjonsbygningen på Maihaugen. Foto: Mark Purnell

Postvogn på Maihaugen

Postvogna på Maihaugen. Foto: Maihaugen

Lokomotiv på Maihaugen. Foto: Maihaugen

Lokomotivet på Maihaugens tog. Foto: Maihaugen

Toget på stasjonen på Maihaugen, Lillehammer.

Toget på stasjonen. Foto: Ian Brodie.

Apoteket

Med store vinduer ut mot gata ligger apoteket fra slutten av 1890-tallet. I andre etasje er apotekerens leilighet.

Kunder ble tatt imot i ekspedisjonen, i det såkalte offisinet. Her ser man den imponerende samlingen av krukker og kar, med påskrift på latin, sirlig oppstilt i hyller av mahogni. Bak en skillevegg, i resepturen, ble medisinen målt opp og pakket. I laboratoriet som ligger vegg i vegg med ekspedisjonen ble medisinene laget. Her er blant annet destillasjonspanner, tablettmaskin, mortere og drogepresser som ble benyttet i produksjonen.

Mot bakgården ligger vaktrommet der det var oppvarmet og pilletrilling kunne foregå. Ofte stod selve offisinet uoppvarmet for å unngå at medikamentene som var oppbevart der skulle bli skjemt. Apotekene pliktet å ha døgnåpent. Det var gjerne en apotekersvenn som overnattet på vaktrommet. Ved inngangsdøra var det ringeklokke for å tilkalle hjelp om natta. 

Å lage medisiner av naturens råstoff var apotekerens håndverk. Mange apotekere hadde egne urtehager med legeplanter, men råstoff ble også importert fra utlandet. Tørkede urter og bark ble støtt i mortere, og pulveret ble brukt som råstoff til piller. Giktdråper, spansk flueplaster mot vond mage og rygg, blyvann mot hevelser, lakris mot hoste og igler mot åreknuter og tannpine fikk du hos apotekeren. Apotekene måtte ha store og gode lagringsmuligheter, urteloft og tørre kjellere. 

Framstilling av sjokolade og konfekt kunne også skje hos apotekeren og de hadde rett til å handle med vin, krydder og fargestoffer.

Apoteker i arbeid på Maihaugen. Foto: Camilla Damgård

Apoteker i arbeid på det gamle apoteket i Byen på maihaugen. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen

Det gamle apoteket på Maihaugen. Foto: Camilla Damgård.

Apoteket på Maihaugen fra utsiden. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen

Olsengården

Olsengården er om sommeren bebodd av en familie som formidler mellomkrigstiden gjennom dagens store og små gjøremål. Her lukter det en blanding av brun saus, sunlight-såpe og kaffe. De daglige gjøremålene varierer, og det er alltid en opplevelse å komme på besøk og høre om dagliglivets utfordringer og gleder for en håndverkerkone i 1938.

I bakgården er det høner, kaniner og en liten kjøkkenhage. Her kan hele familien prøve seg på å kaste på stikka, gå på stylter og mate kaninen.
Mens en revy-vise fra Chat Noir surrer på grammofonen forteller kona om alt hun har å stri med.
Kanskje får du også litt sladder om nabokona. Her i gården er de nemlig en av få som har telefon, og da får man høre mye.
Sladrespeilet i vinduet er også nyttig.

Olsengården lå opprinnelig i Storgata 121 i nordre del av Lillehammer. Her har tre generasjoner håndverkere holdt til og hatt sitt virke. Hovslager og smed Oluf Olsen kjøpte gården i 1890 og sønnen fortsatte driften av smia. Sønnesønnen ble også mekaniker og reparatør og det var til Olsengården lillehamringene gikk til for å få reparert syklene sine. Senere måtte gården gi plass for nye bygninger og ble flyttet til Maihaugen.

Tidsriktig kledd dame fra mellomkrigsdagene lager kaffe i Olsengården på Maihaugen, Lillehammer.

Fru Bye lager kaffe i Olsengården. Det er mellomkrigstiden som blir formidlet her. Foto: Jørgen Skaug.

Den tidstypiske familien Olsen spiser middag i Olsengården på Maihaugen, Lillehammer.

Familien Olsen ved middagsbordet. Foto: Mark Purnell. 

Klesvask i Olsengården. Maihaugen, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad.

Klesvask i Olsengården. Her kan man ta del i byens hverdag, med lek og plikter. Foto: Esben Haakenstad.

Tidstypisk lek med å kaste på stikka, fra Olsengården på Maihaugen på Lillehammer.

Far og barn kaster på stikke i bakgården på Olsengården. Foto: Mark Purnell.

Apotekerleiligheten

Apotekeren var blant byens fremste borgerskap. Som alle andre bodde han midt i byen, i en leilighet i etasjen over apoteket. Det var hjemmet for apotekeren og hans familie, og også hans svenner og lærlinger var en del av husholdningen.

På Maihaugen kan du oppleve et borgerskapshjem fra 1890-årene. Da er byen i en rivende utvikling. Varer kommer med dampskip på Mjøsa, men enda raskere ble det med jernbanen fra 1894. Da kunne varer sendes opp fra Kristiania på en dag.

De representative rommene ligger ut mot gata. Det er salongen, røkesalongen og spisestua. Mot bakgården ligger soverommet, kjøkkenet og pikeværelset. Både salong, spisestue og soverom har ringeknapp, slik at tjenestejentene kan tilkalles.

Interiøret er preget av tykke, mørke silkegardiner og portierer og de mange og tunge møblene. Elektrisiteten hadde nettopp overtatt som lyskilde, men fortsatt er det usikker strømlevering, så lysekrona er fortsatt den gamle stearinslysekrona med de tunge prismene.

Apotekerleiligheten på Maihaugen som er tidstypisk for århundreskiftet.

Apotekerfamiliens leilighet viser hvordan byborgerskapet levde rundt århundreskiftet 1900. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Apotekerleiligheten på Maihaugen er tidstypisk for århundreskiftet.

Apotekerleiligheten trengte et stort spisebord da også svenner og lærlinger på apoteket var en del av husholdningen. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Apotekerleiligheten på Maihaugen, Lillehammer. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Interiøret i Apotekerleiligheten. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

I. Rønning Manufaktur

Her kan du oppleve den gamle manufakturforretningen med klær og tekstiler. Kanskje har et nytt parti med lommetørklær kommet inn?

I mars 2001 stengte dørene hos I. Rønning Manufaktur etter 80 års sammenhengende drift, og 70 år med den samme innredningen i et hjørnelokale i Storgata på Lillehammer. Mens nabobutikkene hadde skiftet både eiere og driftsform, hadde Rønning holdt stand. Forretningen ble etter hvert et eksotisk innslag i bybildet, men også et fast og trygt holdepunkt. Her kunne man fremdeles få klesplagg som andre hadde sluttet å føre og en service de færreste kunne skilte med.

Da forretningens siste innehaver, Helge Rønning, valgte å trekke seg tilbake etter 50 år bak disken, fikk Maihaugen overta butikkinnredningen og resten av varebeholdningen.

Manufakturforretningen ble gjenåpnet i et tilsvarende hjørnelokale, innredet slik butikken var året før den stengte.

I. Rønning fra Maihaugen, Lillehammer

Butikken I. Rønning stod tidligere i Storgata i Lillehammer. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

I. Rønning Manufaktur på Maihaugen, Lillehammer

I. Rønning er gjenskapt slik den fremstod den gangen den lå i Lillehammer sentrum. Foto: Camilla Damgård/ Maihaugen.

Manufakturvarer i butikken I. Rønning på Maihaugen, Lillehammer

Butikken førte manufakturvarer av mange slag. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Butikkdisken i I. Rønning på Maihaugen.

Den gamle disken fra butikken er bevart. Foto: Camilla Damgård/Lillehammer.

Hage

Garden Hage lå opprinnelig et par kilometer sør for Lillehammer og ble brukt som landsted for byens borgerskap.

Våningshuset i empirestil ble bygd av en sakfører i 1830-årene. Det halvvalmete taket, de store vinduene, brystpanelet, listverket og fargene er typisk for empire.

I første etasje i våningshuset er det ei stor stue og ei dagligstue. Spisestue og kjøkken ligger mot baksida. Interiøret er for det meste fra 1880- og 1890-tallet, men har innslag fra perioden fram til 1920. Blant annet er det installert elektrisk lys. De sterke fargene og mengden av tunge tekstiler er typiske for tida.

På kjøkkenet er det en liten vedfyrt bakerovn med ilegg fra peisen. Slike bakerovner var vanlige på gardene rundt Lillehammer. Der ble det bakt brød til eget bruk. 

I tillegg til våningshuset var det stabbur, kornlager og uthus med fjøs og stall på garden. Om vinteren holdt kjøpmannsfamilien til i en bygård på Lillehammer hvor de drev handelsvirksomhet.

Kjøpmann A. G. Olstad på Lillehammer eide garden og brukte våningshuset som sommerhus fra midt på 1870-tallet fram til 1900. 

Eksteriør fra huset Hage på Maihaugen på Lillehammer. Huset er bygget i empirestil.

Hage er bygget i empirestil. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen

Interiør fra en sittegruppe i huset Hage som ligger på Maihaugen på Lillehammer.

Hage har installert elektrisk lys. Innredningen har innslag av sterke farger og tunge tekstiler. Foto: Maihaugen

Folk på besøk i Hage på Maihaugen, Lillehammer.

Folk på besøk i Hage under Julemarkedet på Maihaugen.. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

Julingården

Julingården er Maihaugens kjøpmannsgård med forretningslokaler, bondestue og lager i bakgårdsbygningene.

Julingården rommer i dag Falkenbergbutikken, Skovsruds rammeforretning og I Rønning Manufaktur.

Mange håndverkere holdt til i bygårder som denne. I sidebygningene langs tverrgata fra Storgata har en fotograf sitt atelier. Mot bakgården ligger bokbinderens verksted.

Navnet på gården kommer av husets eier i siste del av 1800-tallet, landmåler Julin. Den gang var gården bolig, og landmåleren med familie bodde i første etasje. Andre etasje leide han ut til en ung tannlege som slo seg ned i byen i 1885. Det var Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, som nettopp i denne bygningen begynte sin karriere som samler.

Det er bare hovedbygningen som kommer fra Julingården. Bakgårdsbygningene kommer fra to andre bygårder. Til sammen danner de et bakgårdsmiljø, slik det var vanlig på Lillehammer. På museet ble bygningen tilpasset et gatehjørne, ved at det ble satt på et tilbygg med brutt hjørne, slik det var påbud om i byen. Brannvesenet skulle være sikret å komme fram med lange stiger.

Gammel kjøpmannsgård som nå er plassert på Maihaugen på Lillehammer.

Julingården er satt sammen av bygninger fra tre kjøpmannsgårder sør for Mesnabrua på Lillehammer. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

Detaljbilde fra en gammel kjøpmannsgård som nå er plassert på Maihaugen på Lillehammer.

Bygningen har fått navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen. 

Falkenbergbutikken

Butikkens interiør er fra tidlig 1900-tall og opprinnelig tilhørte det Falkenbergbutikken som lå i Jernbanegata på Lillehammer.

Johan Falkenberg overtok et garveri på Vingnes i Lillehammer i 1902. Samtidig åpnet han en forretning litt ovenfor jernbanestasjonen. Her ble det drevet handel med huder, skinn, seletøy og skomakerartikler.

Denne forretningen ble drevet fram til 1987.  

Eksteriørbilde fra de historiske butikkene Falkenberg og Avlangrud på Maihaugen, Lillehammer

I den historiske butikken Falkenberg kan du finne de spesielle gavene. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

Folk kledd i historiske klær utenfor butikken Falkenberg på Maihaugen, Lillehammer

Det er liv i gata utenfor Falkenberg. Foto: Maihaugen

Avlangrud

H. Avlangrud kolonialforretning lå opprinnelig i Storgata 78 på Lillehammer. Forretningen spesialiserte seg i ”finere colonial” og skaffet kunder fra fjern og nær det meste av eksotiske vareslag. Kaffe var en av spesialitetene og denne tradisjonen har museumsbutikken på Maihaugen ført videre.

Forretningen ble etablert av Niels Evensen allerede i 1854. Hans Thv. Avlangrud kjøpte bygården med forretningen sommeren 1912. Siden drev hans barn og barnebarn forretningen videre. Den stengte dørene i 1994 etter 140 års drift.

Maihaugen overtok det gamle butikkinventaret fra de siste innehaverne for å gjenskape en kolonialforretning på museet.

Eksteriørbilde fra den historiske butikken Avlangrud på Maihaugen på Lillehammer.

Inngangspartiet til den historiske butikken Avlangrud i Byen på Maihaugen. Foto: Kåre Hosar / Maihaugen

Bilde fra den  historiske butikken Avlangrud i Byen på Maihaugen på Lillehammer.

Istandsettingen av H. Avlangruds kolonial ble gitt i gave av Venneforeningen til Maihaugen i forbindelse med 100-års jubileet i 2004. Foto: Maihaugen.

Julestemning i gågate på friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer.

Julestemning hos Avlangrud og i resten av Byen under julemarkedet på Maihaugen. Foto: Esben Haakenstad.

Butikkdamer i Avlangrudbutikken på Maihaugen på Lillehammer.

Det er mye fint å få kjøpt hos disse blide damene i Avlangrudbutikken. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.