Eneboliger som representerer hver sin tidsepoke i Boligfeltet på Maihaugen på Lillehammer
Om sommeren er det mange aktiviteter i Boligfeltet på Maihaugen. Foto: Maihaugen.

 En spennende del av friluftsmuseet på Lillehammer er Boligfeltet. Her ligger eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet, og du kan følge utviklingen i boligstandard og familieliv. 

I høysesongen er Boligfeltet et populært tilbud med mange aktiviteter. Her kan du delta på vandreteater, mimre over egen barndom eller vise barna hvordan oppveksten var for besteforeldre og foreldre.

I Boligfeltet er boliger fra nesten alle tiårene representert. Nederst finner vi de eldste husene og på toppen Fremtidshuset 2001. Når vi besøker hjemmene kan vi følge den teknologiske utviklingen, hvordan kjøkken og bad moderniseres og hvordan ulike sosiale og økonomiske forhold spiller inn.

Vi ser hvordan de forskjellige familiene hadde det. Den ugifte kvinnen i 1920-tallshuset, familien på sju i funkishuset under annen verdenskrig, den velstående kjøpmannsfamilien på 1950-tallet, og familiene i ferdighusene fra de siste tre tiårene. 
Vi ser også hvordan likestillingen endret seg og begynte å gjøre seg gjeldende i familielivet.

Her opplever du vår nære historie!

1920-tallshuset

Det lille, rødbrune huset er den første innredede boligen vi finner oppover 1900-tallsveien gjennom Boligfeltet. Huset ble åpnet sommeren 2015.

Det er laftet, med inngangsparti i reisverk. Dette er en gammeldags bygningsmåte, men laftede hus var populære i Lillehammer like etter unionsoppløsningen i 1905. De nasjonale følelsene var sterke, og i tillegg var antagelig Maihaugen en viktig inspirasjonskilde.

Husets første beboer var en ugift kvinne i førtiårene. Hun benyttet selv bare første etasje. Annen etasje var leid ut. Det var innlagt vann og strøm, WC i kjelleren, men ikke varmtvannsbereder. En vedfyrt ovn på kjøkkenet ble brukt til matlagning. I tillegg hadde hun elektrisk kokeplate. Hun drev kafe i Storgata så antagelig ble det lite matlagning hjemme.

Huset preges av sterke farger. Dette er i tråd med tidens stilidealer i visse kretser. Vi ser lignende farger i Garborgs hjem, Labråten, og Gerhard Munthes, Leveld.

Det er lett å tenke seg at det kan være hyggelig å kose seg med en kopp kaffe i den himmelblå hagestua.

 Et rødt laftet trehus som står i friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer.

1920-tallshuset er et laftet hus fra Lillehammer. Foto: Kåre Hosar/Maihaugen.

 Verandadør med blomst i vinduskarmen og sko på gulvet i 1920-tallshuset fra Boligfeltet på Maihaugen i Lillehammer.

1920-tallshuset er fargerikt og flott innvendig. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen. 

 1920-tallshuset interiør i friluftsmuseet på Maihaugen på Lillehammer.

Stua i 1920-tallshuset. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen.

 1920-tallshuset interiør på Maihaugen på Lillehammer.

Første etasje i 1920-tallshuset er ferdig innredet og kan besøkes. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen.

 1920-tallshuset interiør på Maihaugen på Lillehammer.

Koselig kjøkken i 1920-tallshuset. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

 1920-tallshuset interiør på Maihaugen på Lillehammer.

Soverommet til den enslige damen som bodde her, andre etasje leide hun ut. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

Dronning Sonjas barndomshjem

Dronning Sonjas barndomshjem er 1930-tallshuset i Boligfeltet på Maihaugen.

Funkisvillaen ble flyttet fra Vinderen i Oslo til Maihaugen og den åpnet for publikum på Kongeparets gullbryllupsdag den 29. august 2018. Huset er restaurert slik det var mens Sonja Haraldsen bodde der fra 1937–1968. 

Huset er et eksempel på 1930-tallsarkitektur. Det stod ferdig i Tuengen allé 1B i 1935, og var tegnet av Ernst Motzfeldt. 

Huset ble bygget for familien Haraldsen, og Sonja bodde her det meste av tiden til hun giftet seg med kronprins Harald i 1968. 

De var sammen i ni år før de fikk kong Olavs godkjenning til å gifte seg. I denne tiden var Tuengen allé 1B, hjemme hos Sonjas mor, et av få steder hvor de kunne møtes. 

Fotografiet av paret på vei ned trappen i barndomshjemmet da forlovelsen var et faktum, er et ikonisk bilde. Her knyttes Dronningen og hennes barndomshjem seg til vår nasjonale fortelling. En privat historie ble offentlig og nasjonal.

Da hun giftet seg 29. august 1968 var hun den første borgerlige kvinne som giftet seg med en europeisk tronarving i moderne tid.

Les også: Alt om restaureringen av Dronning Sonjas barndomshjem

  • Huset ble bygget i 1935.
  • Det sto opprinnelig i Tuengen allé 1B på Vinderen i Oslo.
  • Huset har et tydelig funkispreg, med valmet tak, liggende vestlandspanel, vinduer trukket ut mot hjørnene og terasser og altaner med stålrekkverk.
  • Inne er huset innredet som i perioden 1937–1968.
 Gult trehus i funkisstil på Maihaugen.

Dronning Sonjas barndomshjem er fra 1930-tallet og i typisk funkisstil. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

 Kronprins Harald og Sonja Haraldsen på trapp utenfor hus.

Sonja Haraldsen og kronprins Harald på vei ut av barndomshjemmet hennes da forlovelsen ble kjent i 1968. Foto: Aktuell / Scanpix

 Dronning Sonja og kong Harald på vei ned trappen fra barndomshjemmet hennes.

Det historiske fotografiet ble gjenskapt da dronning Sonja og kong Harald kom ut av barndomshjemmet da det åpnet på Maihaugen i 2018. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen

1940-tallshuset - Funkishuset

Huset er innredet som et krigshjem anno 1944, og viser trangboddheten som rådet for noen. Familien bestod av mor, far og fem barn. Til tross for liten plass, leide de ut et værelse til ei ung sydame som fikk et barn mens hun bodde der. En periode bodde det også et ungt par i uthuset. Det er innlagt vann og strøm, men matlaging foregikk på vedfyrt ovn i kjøkkenet.

Matmangel og rasjonering preget folks liv under 2. verdenskrig. At det er krigshverdagen som herjer, ser du på mange små detaljer - her finner du blant annet rasjoneringskort og hjemmeavlet tobakk. Vinduene har blendingsgardiner og hvis du titter ned i matheisen ser du den ulovlige radioen gjemt blant egg og syltetøy. 

Funkishuset viser i likhet med telefonkiosken rett utenfor porten, typisk funksjonalistisk byggestil. Her finner vi flere typiske detaljer – takform, vindusform og vindusplassering. Innvendig er det mer tradisjonelt. Møbleringen bærer preg av en gammeldags stil med tunge, mørke møbler. Mest oppsiktsvekkende er likevel kammerset med knallrosa vegger med påmalte kirsebær i sølv. Eksklusiv tapet var antagelig forbildet.

Det er badestamp i kjelleren hvis det trengtes et bad. Doen finner du i uthuset – det kunne bli kaldt i iskalde vintermåneder. 

 Funkishuset fra 1939 står på Maihaugen i Lillehammer.

Funkishuset er fra 1939 men er innredet som det kan ha vært i 1944. Foto: Kjell Marius Mathisen/Maihaugen. 

 Røykebord og to lenestoler i stua på 40-tallshuset, Maihaugen, Lillehammer

Røykebord og to lenestoler i stua på 40-tallshuset. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

 Fra soverommet i Funkishuset på Maihaugen, Lillehammer.

Soverommet med knallrosa vegger. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen.

 Fra stuen i 40-tallshuset som står på Maihaugen på Lillehammer.

Utsnitt fra stuen i 40-tallshuset på Maihaugen. Foto: Kjell Marius Mathisen/Maihaugen. 

 Postbudet leverer post til beboer i funkishuset som står på Maihaugen på Lillehammer.

Om sommeren tar vandreteateret "Brevet" turen innom funkishuset. Foto: Jørgen Skaug.

1932 - Telefonkiosken

Den velkjente røde telefonkiosken et av de fremste eksemplene på funksjonalistisk formgiving. Den er resultatet av en arkitektkonkurranse som ble arrangert av Oslo Telefonanlegg i 1932. Vinneren ble Riks tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i Bergen.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk sett vel gjennomarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men den foreslåtte ophengning kan også godkjennes. Døren må slå utad.»

 Den velkjente røde telefonautomaten, nå utstilt på Maihaugen på Lillehammer.

Bruken av telefonautomater gikk sterkt tilbake etter at mobiltelefonen ble vanlig på 1990-tallet. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

1950-tallshuset

Familien i 1950-tallshuset bestod av foreldre og tre barn. Far drev skobutikk i Storgata og mor var hjemmeværende.

I første etasje er spisestua en del av vinkelstua, ikke eget rom slik det var vanlig i velstående hjem tidligere. Det er peis for kosens skyld, fondvegg i kontrastfarge, stort panoramavindu, teakmøbler – alt nytt og moderne. 

I kjøkkenet er flatene lette å holde rene og kjøleskapet har inntatt hjemmet som en kjærkommen nyvinning. Det er vaskerom med vaskemaskin og praktisk skittentøysjakt. Her har husmoren tatt i bruk tidas nye hjelpemidler!

I annen etasje har de tre barna hvert sitt rom. Baderommet har to servanter og sanitærutstyret er i lyseblått – dette var luksus på slutten av 1950-tallet. 

Rundt huset er det en stor hage. I bakhagen ble det dyrket poteter, grønnsaker, frukt og bær. Ut mot gata er den representative delen av hagen, innrammet av busker og frukttrær, med stor plen og husmoras stolthet – rosebedet.

 50-talls huset på Maihaugen, Lillehammer.

50-talls huset på Maihaugen ligger med utsikt ned mot 20-tallshuset. Bakenfor ser vi 90-tallshuset som stikker frem. Foto: Maihaugen.

 Far leser avisen i 50-tallshuset på Maihaugen, Lillehammer.

Far leser avisen i 50-tallshuset. Foto: Esben Haakenstad.

 Hushjelpa i 50-tallshuset på Maihaugen, Lillehammer.

Hushjelpa i sving på kjøkkenet. Foto: Esben Haakenstad.

1970-tallshuset

På 1970-tallet var ferdighusene blitt vanlige. Moelven var den største produsenten. Dette huset er produsert i fire seksjoner som ble levert ferdige fra fabrikken. Grunnmur sto klar og så var det bare å koble til vann, elektrisitet og å mure pipe. Det gikk på en dag.

Familien som bodde her bestod av mor, far og en sønn på 15 år. De to eldste barna hadde flyttet ut. Huset kalles Moelven Senior. Det er brunt – motefargen i 70-årene.

Også inne gjør 70-tallsfargene seg sterkt gjeldende – brunt, grønt og oransje i store, gjerne kraftige mønstre. Hvitevarene har også fått farger. Nå ville folk ha grønne, brune eller gulbrune kjøleskap og komfyrer. Her er det siste valgt. TV-apparatet har inntatt stua og fått en sentral plassering. Det samme har Stressless-stolen fra Ekornes. TV med farger og Stressless til far – hva mer kan man ønske seg?

70-tallshuset ligger fint plassert i Boligfeltet. Foto: Maihaugen.

Stua i 70-tallshuset er full av tidstypiske møbler og gjenstander. Foto: Kåre Dehlie Thorstad.

 Et tidstypisk bad fra 70-tallet som er i Boligfeltet i friluftsmuseet på Maihaugen, Lillehammer.

Badet i 70-tallshuset er tidstypisk, og mange vil nok kjenne seg igjen her. Foto: Kåre Dehlie Thorstad.

1980-tallshuset

1980-tallsfamilien som bor rett over gaten for 1970-tallshuset, har valgt seg et hus produsert av Block-Watne (Block 18). Familien her består av mor, far, en tenåringsdatter og en liten sønn.

Det er nå blitt populært med hvite hus. Huset er på en etasje med full kjeller. Det har valmet tak med svart sementstein. Rundt vinduene og på sjalusiene er det rosa. 

Inne er det også pastellfargene som råder – rosa, lyseblått og mintgrønn. Mønstrene er ikke så iøynefallende som de var i forrige tiår. Fruens interesse for håndarbeid viser seg ved alle de små heklede brikkene og de andre påbegynte håndarbeidene som ligger rundt omkring. Stua har såkalt koreapanel i mahognietterligning på endeveggen, buet sofa i lys velur og stort, messingfarget salongbordet med glassplate.

Terrassen er stor og delvis overbygd. Uteplassen er nå blitt en viktigere del av huset. Det skal grilles, spises, spilles og kroppen skal brunes og trimmes.

Sydenturen er ennå ikke innen rekkevidde for folk flest, men det går an å spare på miniatyrflasker likevel når man bor i nærheten av en flyplass. Samlingen av slike flasker dominerer stua i tillegg til annet nips. Familien har også skaffet seg noen gamle ting. Det er blitt moderne med antikviteter og her gjør en samovar og et gammelt melkespann nytten.

En av husets mange typiske 1980-tallsgjenstander er vannsenga på foreldrenes soverom. Den var svært populært en periode, men etter hvert oppstod det problemer. Kanskje ble man sjøsyk eller forskjellen i vekt var så stor at den ene ble liggende på bunnen, mens den andre måtte balansere på toppen. Lekkasje og sopp kunne forekomme. Nå er vannsengene stort sett historie.

 Eneboligen som representerer 80-tallet i friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer.

80-talls huset i Boligfeltet på Maihaugen. Foto: Maihaugen.

 Stuen med hvit TV i 80-tallshuset på Maihaugen, Lillehammer.

Stuen har selvfølgelig hvit TV. Foto: Maihaugen.

 Jente i tidstypiske klær som står foran 80-tallshuset i Boligfeltet på Maihaugen, Lillehammer.

På sommeren er ofte 80-tallshuset åpent, og du kan møte denne jenta. Foto: Esben Haakenstad.

 Tidstypiske gjenstander som bladet Romantikk og kasett av A-ha på et typisk ungdomsrom i 80-tallshuset på Boligfeltet på Maihaguen, Lillehammer.

Det var mange ungdomsrom som på 80-tallet hadde kasetter med A-ha og bladet Romantikk. Foto: Esben Haakenstad.

 Et bord fullt av hårspray og andre tidstypiske gjenstander fra 80-tallshuset i Boligfeltet på Maihaugen, Lillehammer.

Det var mye hårspray som skulle til for at 80-tallsfrisyren skulle sitte perfekt. Foto: Esben Haakenstad.

1990-tallshuset

Dette er et ferdighus fra Hetlandhus kalt Tradisjon. Navnet sier noe om formen på huset. Det har trekk fra gamle stiler, i dette tilfellet sveitserstilen. Her er det nostalgiske trekk som bratt tak, krysspostvinduer og dekorative detaljer i gavlene. På 1990-tallet var dette den mest populære ferdighustypen. Det var fleksibelt og kunne tilpasses forskjellig terreng.

Familien i dette huset bestod av foreldre med to barn, i tillegg til en sønn fra et tidligere ekteskap i helgene. Boarealet er under gjennomsnittet, men plassen er godt utnyttet. Gangarealene utnyttes til kontor i første etasje og TV-stue i andre. Her er kjøkkenet stort og den enste spiseplassen i huset finner vi her. Rommet bærer ellers preg av mer internasjonal påvirkning i matlagingen. Her er alle tekniske hjelpemidler på plass. Det nye er mikrobølgeovnen som begynner å bli allemannseie.

Stua er påfallende liten og de sterke fargene dominerer - nå er det slutt på 1980-tallets pasteller. Veggene er kraftig gule og gardinene fargesprakende. Her står et av husets to TV-apparater. Medieverden begynner å gjøre seg gjeldende med stereoanlegg, video og kassettspiller. På kontoret finner vi en Macintosh – nå er også datasamfunnet over oss. Dette er en gammel modell som tidligere hadde gjort nytte på jobben. Den ble bare brukt til skriving.

Et stort og godt bad var høyt prioritert. Her er badet på størrelse med soverommene. Nå skal det dusjes minst en gang om dagen. Velvære blir høyt prioritert.

 Kjøkkenbenk og kjøkkenbord, tidstypisk for 90-tallet. Fra Boligfeltet på Maihaugen, Lillehammer.

Sterke farger og blomster over skapene. Foto: Maihaugen.

 Hus med garasje og bil i garasjen. Fra Boligfeltet på Maiahugen i Lillehammer.

1990-tallshuset på Maihaugen har også garasje. Foto: Maihaugen.

 Bildet av huset som representerer 90-tallet i Boligfeltet på Maihaugen, Lillehammer.

Denne hustypen var den som var mest populær på 90-tallet. Foto: Maihaugen.

 Bilde av to stoler i en stue som illustrerer et tidstypisk interiør fra 90-tallet. Fra Boligfeltet på Maihaugen i Lillehammer.

Det er slutt på pastellene som dominerte noen år tilbake. Nå er det fargerike gardiner og sterke farger på veggene som er gjeldende. Foto: Maihaugen.

2001 - Framtidshuset

I 2001 bygget Telenor et hus på Fornebu. Det var ment å være framtidsrettet, og skulle brukes som et laboratorium for underholdningsteknologi, kommunikasjonsteknologi og lignende i hjemmet.

 Alle rom ligger på samme plan. Tvers gjennom hele huset går en gangsone. Mot nord ligger tekniske funksjoner som bad, vaskerom, kjøkkenbenk og et eget rom til multimediautstyr og datamaskiner. Mot sør ligger oppholdsrommene. Her er det større takhøyde, og store vinduer slipper mye dagslys inn. De innvendige veggene er ikke bærende. Det er dermed lett å forandre rominndelingen etter som behovene endres.

Framtidshusets moderne formspråk står i kontrast til de nostalgiske eneboligene som preget ferdighuskatalogene sist på 1990-tallet. De horisontale linjene, den enkle formen og bruken av oljet treverk er karakteristisk for boliger tegnet av norske arkitekter omkring årtusenskiftet. Huset er tegnet av Div. A Arkitekter A/S i Oslo.

 Framtidshuset på Maihaugen, Lillehammer.

Framtidshuset på Maihaugen er bygget i moderne stil. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.

 Framtidshuset på Maihaugen, Lilleammer.

Både eksteriør og interiør er i minimalistisk stil. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen.