Foto: Maihaugen

Maihaugens historie

Opprinnelsen til Maihaugen kan spores til 1887. 

Friluftsmuseet Maihaugens grunnlegger

Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig. Xylografi av Hans Christian Olsen. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen. 

Anders Sandvig var tannlege og kom til Lillehammer i 1885. Han begynte å samle på gamle gjenstander to år senere, og begrunner dette med barndomsminner og følelser, i tillegg til en bekymring for at den lokale kulturarven skulle føres ut av distriktet, særlig til Nordiska Museet i Stockholm.  

Hans første innkjøp var en altertavle fra Lillehammer kirke, og han kjøpte også tidlig et utskåret ølkrus av tre med apostelfigurer på. Han dro oppover Gudbrandsdalen for å praktisere som tannlege, og benyttet fritiden til å kjøpe gamle gjenstander. Han stilte dem ut i tannlegekontorets venteværelse, før han bygget seg eget hus. Han samlet også på gamle møbler for å bruke dem i innredningen av hjemmet. Innkjøpene ble etter hvert mer planmessig, og i 1894 kjøpte han sin første bygning, som dannet grunnlaget for det senere friluftsmuseet på Maihaugen. Han samlet systematisk på forskjellige typer bygninger, og han samlet inventar til disse.  

I 1901 solgte han samlingen til Selskapet til Lillehammer Bys Vel, og samlingen var fra da av et offentlig museum med statsstøtte. Sandvig forsatte som leder av museet til 1946. Målet ble å vise en samling med hjem, og å ha mange forskjellige hjem, slik at museet ville vise et helt bygdesamfunn med hjem og forskjellige samfunnsfunksjoner.  

Anders Sandvig samlet først på spesielle gjenstander, som med utseende eller en spesiell historie var interessante. Etter hvert fikk han interesse for hverdagslivets gjenstander. Særlig spesialiserte han seg på å samle redskaper og gjenstander knyttet til håndverk. Han samlet på gjenstander fra Gudbrandsdalen, men for håndverk hadde han hele Norge som innsamlingsområde.  

Tidlig i samlervirksomheten kjøpte Sandvig gjenstander direkte fra eieren, men etter hvert kjøpte han mye fra oppkjøpere og antikvitetshandlere. Særlig samarbeidet han mye med Trond Eklestuen, en mann fra Vågå som kjøpte gamle gjenstander og solgte til museer i Kristiania og til privatsamlere. Sandvig hadde også flere lokale kontaktsmenn som han samarbeidet med i forskjellige bygder.

Sandvig var amatør, men fikk stor anerkjennelse for sin samlervirksomhet og for den kunnskapen han fikk etter hvert. Han ble belønnet med kommandørkorset av St. Olavs orden og Borgerdådsmedaljen i gull, den høyeste norske utmerkelsen.